Kystrederiene deltar i høstens budsjetthøringer på Stortinget, der vi løfter frem de viktigste sakene for norsk nærskipsfart og sjøtransportens rolle i både klimaomstillingen, forsyningssikkerheten og beredskapen.
Gjennom høringene har vi møtt flere av Stortingets fagkomiteer for å understreke ett hovedpoeng: Skal Norge lykkes med grønn omstilling og trygg kystberedskap, må norske rederier ha rettferdige og konkurransedyktige rammevilkår.
CO₂-dobbeltbeskatning og klimavirkemidler
Et hovedtema i høringene har vært den uavklarte situasjonen rundt dobbel CO₂-beskatning for norske skip over 5 000 BT, som både betaler kvoter gjennom EU ETS og norsk CO₂-avgift for de samme utslippene.
Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning, men saken har stått fast i ESA i over to år. Kystrederiene har bedt Stortinget og regjeringen sørge for at ordningen nå gjennomføres uten ytterligere forsinkelser, og at rederier som allerede har betalt dobbelt får tilbakeført kostnadene.
Vi har samtidig pekt på at ordningen ikke bare handler om rettferdighet, men om klimaeffekt og konkurranseevne. Når norske skip straffes dobbelt, velger mange å bunkre drivstoff i utlandet for å unngå norsk avgift, noe som fører til lengre seilingsruter og økte utslipp. Det er et paradoks at et klimatiltak i praksis kan gi høyere klimapåvirkning.
Forskjellsbehandling mellom fiskeflåten og skipsfarten
Kystrederiene har også tatt opp ulik behandling av sjøbaserte næringer, der fiskeflåten nå får økt CO₂-kompensasjon, mens skipsfarten står uten. Begrunnelsen for kompensasjonen – å hindre karbonlekkasje og bevare konkurranseevne – gjelder i like stor grad for nærskipsfarten.
Uten kompensasjon vil norske rederier fortsatt ha langt høyere kostnader enn utenlandske fartøy, som i dag står for rundt 65 prosent av aktiviteten i norske havner. Vi har derfor bedt Stortinget sikre like vilkår mellom fiskeri og sjøtransport, slik at norske skip kan konkurrere på rettferdige betingelser.
Grønn omstilling og behov for samordnet politikk
Norsk skipsfart har et stort potensial for utslippskutt, men omstillingen krever forutsigbare rammer og virkemidler som faktisk virker.
Kystrederiene har derfor etterlyst en målrettet maritim satsing i Enova, samt bedre samordning mellom Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Mange rederier opplever i dag motstridende rapporteringskrav fra ulike myndigheter og verifikatører, spesielt knyttet til EU ETS, MRV og FuelEU Maritime. Dette skaper unødvendig byråkrati og usikkerhet – og må samkjøres for å sikre effektiv oppfølging.
Vi har også vist til at EU nå myker opp sine klimapolitiske krav, blant annet etter Draghi-rapporten, som advarer mot å svekke europeisk konkurransekraft gjennom for strenge og ukoordinerte klimatiltak. Norge må trekke samme lærdom: Klimapolitikken må støtte opp under næringslivet, ikke presse det ut av landet.
Norske skip i norske farvann
Et gjennomgående budskap i alle høringene er at sterke norske rederier og norsk flagg er en del av landets sikkerhet, forsyning og beredskap.
Skal vi sikre norske skip i norske farvann, med norske sjøfolk om bord, må rammevilkårene være minst like gode som for utenlandske konkurrenter. Bare da kan Norge opprettholde en bærekraftig, trygg og grønn sjøtransport – til nytte for hele samfunnet.
Et samlet budskap
Gjennom høstens budsjetthøringer har Kystrederiene tydelig formidlet at skipsfarten ønsker å bidra til utslippskutt, grønn innovasjon og nasjonal beredskap – men at dette krever en politikk som gir forutsigbarhet, likebehandling og rom for investeringer.
Vi takker Stortingets komiteer for gode dialoger og for muligheten til å bidra med næringens erfaringer og løsninger.
Skipsfarten er ikke problemet – den er en viktig del av løsningen.
