Stortinget har nylig vedtatt å redusere avgiftene på drivstoff som et midlertidig tiltak i lys av økte energipriser og geopolitisk uro som følge av krigen i Iran. Hensikten er å dempe kostnadsveksten for transportnæringen og skjerme norsk økonomi i en situasjon preget av stor usikkerhet. For Kystrederiene er det positivt at Stortinget anerkjenner behovet for tiltak, men det er samtidig en betydelig utfordring at innenriks skipsfart foreløpig ikke fullt ut omfattes av de varslede avgiftslettelsene.
Bakgrunnen er at regjeringen ikke umiddelbart har kunnet iverksette avgiftskutt for alle deler av transportsektoren. Årsaken er at målrettede lettelser for enkelte næringer, som innenriks skipsfart, kan bli vurdert som statsstøtte etter EØS-regelverket. Før slike tiltak kan innføres, må handlingsrommet avklares med EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Dette har ført til at deler av oppfølgingen av Stortingets vedtak er satt på vent, til tross for at behovet for avlastning i næringen er akutt.
Innsatsfordelingen
Et sentralt tema i denne vurderingen er den såkalte innsatsfordelingen, som er EUs system for hvordan utslippskutt skal fordeles mellom sektorer som ikke er omfattet av kvotehandelssystemet EU ETS. Innsatsfordelingen omfatter blant annet veitransport, landbruk, bygg og deler av innenriks sjøfart, og innebærer at hvert land har egne nasjonale mål for utslippsreduksjoner. Dette skiller seg fra EU ETS, hvor utslipp reguleres gjennom et felles europeisk kvotemarked med et samlet utslippstak. Innen skipsfarten betyr dette at større og internasjonale deler av næringen nå er inkludert i kvotesystemet, mens store deler av innenriks skipsfart fortsatt reguleres gjennom innsatsfordelingen.
Denne todelingen skaper en krevende situasjon for næringen. På den ene siden møter skipsfarten økte kostnader gjennom kvotesystemet, og på den andre siden begrenses muligheten for nasjonale avbøtende tiltak av hensyn til hvordan Norge skal oppfylle sine klimaforpliktelser under innsatsfordelingen. Avgiftslettelser kan dermed få konsekvenser for utslippsregnskapet, og må vurderes nøye opp mot EØS-regelverket og statsstøttereglene. Det er særlig spørsmål knyttet til hvordan byrdene skal fordeles mellom ulike sektorer, og hvordan tiltak kan utformes uten å gi selektive fordeler som kan stride mot regelverket.
Kystrederiene jobber aktivt for å synliggjøre konsekvensene av økte drivstoffkostnader
Kystrederiene har over tid vært tett på denne prosessen og arbeidet aktivt for å synliggjøre konsekvensene av økte drivstoffkostnader for nærskipsfarten. Senest i går deltok Kystrederiene i et møte på Stortinget med Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum og øvrige aktører fra transportnæringen, i forkant av spørretimen. I møtet ble det tydelig understreket at innenriks skipsfart må omfattes av tiltakene på lik linje med veitransport, og at det haster med å få på plass avklaringer mot ESA slik at nødvendige lettelser kan iverksettes.
LNG må inkluderes i avgiftskuttene
Kystrederiene løftet også frem et særlig viktig poeng knyttet til drivstofftyper. Dersom tiltakene kun omfatter diesel, og ikke LNG, vil det innebære en direkte konkurransevridning i disfavør av fartøy som har investert i mer miljøvennlige løsninger. LNG er et viktig overgangsdrivstoff for skipsfarten, og har vært sentralt i næringens arbeid med å redusere utslipp. Å utelate LNG fra avgiftslettelsene vil derfor ikke bare være uheldig for konkurransen i næringen, men også svekke insentivene til grønn omstilling. Kystrederiene var derfor tydelige i møtet på at LNG må inkluderes i tiltakene for å sikre teknologinøytralitet og rettferdige rammevilkår.
Samtidig er det viktig å understreke at de varslede avgiftskuttene i seg selv er for små til å gi tilstrekkelig effekt for en næring med gjennomgående høye driftskostnader. For mange rederier vil de foreslåtte lettelsene i begrenset grad kompensere for den betydelige kostnadsøkningen som har kommet over tid. Kystrederiene mener derfor at det er behov for mer treffsikre og kraftigere avgiftskutt for skipsfarten, dersom tiltakene faktisk skal monne og bidra til å opprettholde aktivitet og konkurransekraft i næringen.
Det er tegn til økende forståelse for næringens situasjon både på Stortinget og i regjeringen, men de formelle avklaringene som kreves for å kunne iverksette tiltak gjenstår. I en situasjon med vedvarende geopolitisk uro og høye energipriser er det avgjørende at også sjøtransporten får forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår. For Kystrederiene er det derfor helt sentralt at innenriks skipsfart ikke blir stående utenfor tiltakene, at statsstøtteutfordringene avklares raskt i dialog med ESA, og at det sikres likebehandling mellom transportformene.
