De siste månedene har det oppstått betydelig usikkerhet rundt CO₂-avgiften for innenriks skipsfart. Mange medlemmer opplever at det er vanskelig å få oversikt over hva som faktisk gjelder, hva som er vedtatt – og hva som fortsatt er uavklart.
Bakgrunnen er at det nå pågår flere parallelle politiske og regulatoriske prosesser som griper inn i hverandre. Nedenfor gir vi en samlet gjennomgang av de viktigste sakene, og hva de betyr i praksis.
Dobbel betaling: ETS og CO₂-avgift – hva skjer med tilbakebetaling?
Kystrederiene fikk i 2023 gjennomslag for at det skulle etableres en ordning som kompenserer fartøy som både betaler EU ETS og norsk CO₂-avgift. Intensjonen var klar, næringen skulle ikke belastes dobbelt for de samme utslippene.
Denne ordningen ble imidlertid liggende til behandling hos ESA i nærmere tre år, og ble først godkjent tidlig i 2026. I mellomtiden har det skjedd en viktig endring i hvordan myndighetene har valgt å innrette ordningen.
Opprinnelig var løsningen utformet som en refusjonsordning, hvor rederiene skulle få tilbakebetalt CO₂-avgift for 2024 (med utbetaling i 2025). En slik modell åpner for tilbakevirkende kraft. Senere ble ordningen foreslått lagt om til et direkte fritak (redusert sats). Dette er avgiftsteknisk enklere, men har én viktig konsekvens: et fritak kan kun gjelde fremover i tid.
Resultatet er at vi nå står i en situasjon hvor:
- redusert CO₂-avgift for kvotepliktige fartøy gjelder fra 1. mars 2026
- det fortsatt er uklart hvordan perioden fra 1. januar 2024 og frem til dette tidspunktet skal håndteres
Oppslagene om Hurtigruten og Havila illustrerer nettopp denne problemstillingen. Intensjonen har hele tiden vært at også denne perioden skal kompenseres, men det er foreløpig ikke etablert en løsning som faktisk sikrer dette.
Kystrederiene har siden vedtaket i mars 2026, vært i tett dialog med Finansdepartementet og er tydelige på at det må på plass en egen refusjonsordning for perioden tilbake til 1. januar 2024, kombinert med et varig fritak fra tidspunktet ESA-godkjenningen forelå.
Drivstoffpriser og avgiftskutt: Sjøtransporten holdes i uvisshet
Parallelt med denne saken pågår det en ny politisk diskusjon knyttet til økte drivstoffpriser, blant annet som følge av krigen i Iran.
For veitransporten er det allerede gjennomført avgiftslettelser, med virkning fra 1. april. Dette har bidratt til å dempe kostnadsveksten i en sektor som konkurrerer direkte med sjøtransporten.
For skipsfarten er situasjonen en annen. Stortinget har vedtatt at også CO₂-avgiften for innenriks sjøfart skal reduseres, men gjennomføringen er fortsatt uavklart. Samtidig har den politiske behandlingen bidratt til økt usikkerhet:
- Høyre har tatt til orde for å utsette avgiftskuttene
- Arbeiderpartiet har signalisert at de ønsker å stryke vedtaket
- Regjeringen har så langt ikke gitt noen konkret avklaring på når eller hvordan kuttene vil bli gjennomført
Dette innebærer i praksis at sjøtransporten fortsatt bærer fulle avgiftskostnader, mens veitransporten allerede har fått lettelser. Resultatet er en tydelig konkurransevridning i disfavør av sjø, i en situasjon hvor marginene allerede er presset.
Kystrederiene presser på politiske partier på Stortinget og embetsverket, og understreker behovet for rask avklaring og likebehandling mellom transportformene. Senterpartiet ga regjeringen til 1. mai for å komme med en løsning på problemstillingen, men fremdeles er videre prosess uklart. Kystrederiene vil derfor trappe opp vårt arbeid for å få en avklaring.
Innenriks skipsfart utenfor ETS: Behov for egen kompensasjonsordning
En tredje, og svært viktig, problemstilling gjelder fartøy i innenriks fart som ikke er omfattet av EU ETS (typisk fartøy under 5 000 GT).
Disse fartøyene betaler i dag full CO₂-avgift i Norge, men konkurrerer ofte direkte med utenlandske fartøy som:
- ikke betaler CO₂-avgift (fordi de ikke bunkrer i Norge), og
- heller ikke er omfattet av EU ETS
Dette skaper en betydelig konkurranseulempe for norsk nærskipsfart, og bidrar til å flytte transport ut av norsk flagg og kontroll.
Det arbeides nå med å utvikle en egen kompensasjonsordning for denne delen av næringen. Kystrederiene er i tett dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan en slik ordning bør utformes, med særlig vekt på:
- reelle konkurranseforhold i markedet
- risiko for ytterligere utflagging
- behovet for en løsning som faktisk treffer næringen
Dette arbeidet er fortsatt i en tidlig fase, men vil være avgjørende for konkurransekraften til store deler av medlemsmassen. Regjeringen skal legge frem en løsning, senest i fremleggelsen av statsbudsjett for 2027 (altså i oktober 2026).
Et uoversiktlig bilde – og behov for avklaringer
Summen av disse prosessene er at næringen nå står i en uoversiktlig situasjon, der ulike ordninger gjelder for forskjellige fartøysgrupper, samtidig som viktige vedtak ikke er fulgt opp i praksis og politiske signaler trekker i ulike retninger. For mange oppleves dette som uforutsigbart – og i verste fall konkurransevridende.
Kystrederiene arbeider aktivt på alle disse områdene, både opp mot departementene og på politisk nivå, for å sikre mer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, likebehandling mellom transportformene og løsninger som faktisk bidrar til utslippsreduksjoner uten å svekke norsk nærskipsfart. Vi vil fortløpende holde medlemmene oppdatert etter hvert som det kommer avklaringer i sakene.
