Kystrederiene deltok denne uken på Stortingets høring om foreslåtte endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Budskapet var tydelig: Ordningen må styrkes – ikke svekkes – dersom Norge fortsatt skal ha en konkurransedyktig maritim næring med norske sjøfolk og aktivitet langs kysten.
– Dette handler om noe helt grunnleggende: om norske rederier fortsatt skal ha reell mulighet til å konkurrere, ansette norske sjøfolk og opprettholde aktivitet langs kysten, var hovedbudskapet fra Kystrederiene under høringen.
Økende skjevhet i konkurransevilkårene
Kystrederiene pekte i høringen på at norske rederier opererer i et internasjonalt marked, tett integrert med EU/EØS. Likevel er rammevilkårene langt fra like.
På den ene siden er norske rederier underlagt særnorske kostnader, blant annet CO₂-avgiften på marint drivstoff. På den andre siden foreslås det nå å åpne tilskuddsordningen for EØS-flagg. Det innebærer at utenlandske aktører kan få tilgang til en ordning som er etablert for å styrke norsk sysselsetting og norsk flagg.
– Resultatet er en dobbel skjevhet: Norske rederier får høyere kostnader, samtidig som konkurrentene får tilgang til de samme virkemidlene, ble det understreket i høringen.
Betydelige kostnadsforskjeller
Kystrederiene dokumenterte også store kostnadsforskjeller mellom norske og utenlandske løsninger. En norsk kaptein i NOR kan koste over 277 000 kroner mer per år enn en tilsvarende i internasjonale registre, som følge av strukturelle kostnader som arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.
Når tilskuddsordningen i tillegg ikke fullt ut kompenserer for disse forskjellene, oppstår det et direkte press bort fra norsk flagg og norske sjøfolk.
Advarer mot svekket kobling til norsk flagg
Forslaget om økt flaggnøytralitet ble løftet frem som særlig problematisk. Kystrederiene advarte mot at dette vil svekke koblingen mellom ordningen og norsk flagg, og dermed gjøre både NOR og NIS mindre attraktive.
Samtidig ble det pekt på et paradoks: Enkelte EU-register kan i praksis komme bedre ut enn det norske systemet dersom forslaget gjennomføres.
– Dette øker risikoen for utflagging og svekker grunnlaget for norsk maritim kompetanse, ble det påpekt.
Etterlyser sterkere og mer treffsikker ordning
Kystrederiene var tydelige på at tilskuddsordningen må videreutvikles slik at den i større grad reflekterer de faktiske kostnadsulempene ved å sysselsette norske sjøfolk.
Blant tiltakene som ble løftet frem er:
- en betydelig styrking av ordningen
- endringer i makstaket, slik at kompensasjonen blir mer treffsikker
- tydeligere krav til norsk tilknytning for mottakere av støtte
- vurdering av nettolønnsordning etter modell fra andre europeiske land
Del av et større bilde
Kystrederiene understreket også at saken må ses i sammenheng med øvrige rammevilkår. I dag møter norske rederier en kombinasjon av særnorske avgifter og en gradvis uthuling av nasjonale støtteordninger.
Samtidig har mange av landene Norge konkurrerer med valgt andre løsninger, blant annet nettolønnsordninger som gir mer stabile og konkurransedyktige rammevilkår.
– Hvis Norge skal være en del av det europeiske markedet, må vi også i større grad tilpasse oss rammebetingelsene rundt oss. Ellers risikerer vi at både arbeidsplasser, kompetanse og aktivitet gradvis flyttes ut av Norge, var det klare budskapet.
Vil bidra til løsninger
Kystrederiene deltar i arbeidet med å videreutvikle tilskuddsordningen, og understreker at næringen ønsker å bidra konstruktivt til løsninger som fungerer i praksis.
Samtidig er konklusjonen tydelig:
Tilskuddsordningen er en bærebjelke i norsk maritim politikk – og avgjørende for å sikre norsk konkurransekraft, norsk sysselsetting og norsk tilstedeværelse langs kysten også i årene fremover.
