Konkurransekraften mellom NOR-registrerte skip og NIS- og FOC registrerte skip i norske farvann

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er den viktigste av de maritime rammevilkårene. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til rederier som opererer under andre flagg.

Ordningen har vært en sentral del av norsk skipsfartspolitikk siden den ble innført på 1990-tallet, og er det viktigste virkemiddelet for å oppnå politiske mål om norsk maritim sysselsetting og konkurransekraft. Med like vilkår for skip i NOR og NIS, er det etter svekkelsen av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, nå større insentiver for å melde overgang til NIS eller utenlandske flagg for å sikre konkurranseevnen for norske sjøfolk og rederier.

Dagens situasjon for NOR-skip i norske farvann
I norske farvann står NOR-registrerte skip overfor en meget stor utfordring. Høyere driftskostnader, spesielt knyttet til bemanning, Norsk kvalitetsstandard og norske avgiftsnivåer, gjør det svært vanskelig å konkurrere med NIS- og FOC-registrerte skip. FOC og NIS-flaggede skip som har en betydelig lavere kostnad enn NOR-skip, bestemmer prisnivået i markedet og påvirker således valget av skip til ulike kontrakter. Flere undersøkelser viser nemlig at prisen for transportoppdraget er den dominerende beslutningsfaktor for vareeiere. NOR skipene i kystfart står i dag i en meget stor internasjonal konkurranse der 65% av alle fartøy som opererer langs kysten er på utenlandsk flagg. Tabellen nedenfor er utarbeidet av Kystverket våren 2023, og viser tilstedeværelse av ulike flagg innenfor 30 nautiske mil.

Tabell : Utseilt distanse pr skipstype/flaggstatsgruppe for seilaser mellom 5 og 55,56 km/30 nm

  NOR NIS Nordiske land EU/EØS Andre land Totalsum Prosent utland
andre servicefartøy 125 146 176 0 130 1 472 126 924 13%
bulkskip 2 276 0 0 997 1 446 4 719 52%
containerskip 0 0 0 5 664 10 827 16 490 100%
gasstankskip 35 0 0 20 19 74 53%
kjemikalie/produktskip 7 513 357 638 813 936 10 256 23%
oljetankskip 23 493 837 47 31 2 399 26 807 9%
Stykkgods/
roro-skip
345 286 29 727 10 899 16 412 26 095 428 418 13%

 

Fartsområdeutvalgets forutsetninger for å gi NIS tilgang til kysten
Begrunnelsen for at begrensningen for NOR-registrerte skip ble fjernet fra tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i 2016, må sees i sammenheng med Fartsområdeutvalgets anbefalinger i 2014. Utvalget konkluderte følgende i kapittel 8 – Kystfart i utvalgets rapport:

“Utvalget gir imidlertid en enstemmig tilråding om en avgrenset oppmyking for NIS-skip som driver fraktefart mellom norske havner som ledd i mer omfattende europeiske transportruter/virksomhet, såfremt en vesentlig del av skipets virksomhet skjer utenfor norske farvann. Som en del av løsningen er det lagt til grunn at NIS-skipene bare skal ha tilgang til dagens begrensede refusjonsordning og ikke til en nettolønnsordning.”

Tilrådingen gis under forutsetning av at taket i nettolønnsordningen for NOR-skip i kystfart avvikles, som etter utvalgets oppfatning er avgjørende for å opprettholde et robust NOR i dette fartsområdet»

Svekkelse av tilskuddsordningen for NOR-skip i 2022
I Støre-regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 ble det satt et makstak på tilskuddsordningen for sjøfolk på NOR-registrerte fraktefartøy på kr 220 000, en sterk svekkelse av ordningen, som ikke hadde begrensninger siden 2016. Men tilleggsproposisjonen hadde ikke lagt til grunn Fartsområdeutvalgets forutsetninger og tilrådninger, eller praksis for å opprettholde konkurransekraften for NOR-registrerte fartøy og norske sjøfolk.

Endringen medførte en dramatisk reduksjon i konkurransekraft for NOR-flaggede fartøy som igjen vil kunne gi tapt verdiskapning i distriktene, mindre sysselsetting langs kysten, redusert omstillingsevne til nullutslippssamfunnet, og redusert potensiale for godsoverføring fra vei til sjø. Konsekvens av svekkelsen medfører at et typisk NOR-registrert fartøy får betydelig økte kostnader for å opprettholde sysselsettingen av sjøfolk på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Store deler av nærskipsfarten operer allerede med lave marginer og vi ser klart at svekkelsen av tilskuddsordningen vil medføre en nedbygging av NOR-registeret, sett mot rederier som seiler med NIS eller FOC registrerte skip, dersom rederiene skal kunne opprettholde sin virksomhet over tid. Våre medlemsrederier gir sterke signaler som underbygger dette og vi vil etter hvert få strukturelle endringer som medfører færre NOR flaggede skip i kysttransport.

Holmefjordutvalget og krav om norske lønns- og arbeidsvilkår
I 2021 la et partssammensatt maritimt utvalg, ledet av Liv Holmefjord, frem en rapport. Utvalgets mandat var å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Utvalget skulle herunder særlig vurdere om tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk burde endres og om det burde innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norsk farvann og på norsk sokkel.

Utvalgets anbefaling var todelt, og går på den ene siden ut på at det anbefales å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner, og på den annen side at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk styrkes og i større grad lovfestes. Utvalget er tydelige på at dette er en samlet anbefaling, der tiltakene henger nøye sammen og ikke vil ha tilsiktet effekt dersom de innføres hver for seg.

Støre-regjeringen la i 2022 frem et lovforslag om norsk lønn i norske farvann og på norsk sokkel. Dette forslaget inneholdt ingen styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, noe som er en forutsetning i både fartsområdeutvalget, Holmefjord-utvalgets anbefaling, samt i regjeringens egen Hurdalsplattform.

Konsekvenser av svekkelsen for NOR-flagget

Høye avgifter kun gjeldende for NOR-skip
Utenlandske skip som opererer i norske farvann og som må betale norsk lønn, men som slipper å betale norsk trygdeavgift (7,9%) og arbeidsgiveravgift (14,1% + 5 %), har nå et betydelig konkurransefortrinn i forhold til norske skip. Selv om utenlandske rederier er pålagt å betale norsk lønn til sine mannskaper, slipper de tilleggsavgiftene (27%) som norske rederier må betale. I tillegg er de utenlandske rederiene heller ikke pålagt særnorske avgifter som eksempelvis CO2-avgiften. Ser en på driftskostnadene for et rederi, utgjør lønn, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift en betydelig del. Begrensningen i tilskuddsordningen er dermed med på å bygge oppunder at utenlandske skip får en betydelig lavere kostnad, og dermed en stor konkurransekraft i markedet.

Færre norske sjøfolk
Antallet norske sjøfolk har holdt seg relativt stabilt de siste årene, til tross for en utfordrende markedssituasjon. Det er bred enighet i næringen om at praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen er av stor betydning for hele den maritime næringsklyngen. Betydningen av erfaringsbasert kompetanse fra sjøen for den maritime klyngen, er blitt analysert og diskutert i flere rapporter gjennom de siste ti-årene. Funn viser at praktisk erfaring fra sjø er av vesentligbetydning både for innovasjon og sysselsetting i den maritime klyngen, som også inkluderer den landbaserte virksomheten. Norges posisjon som havnasjon vil stå i fare dersom det blir færre norske sjøfolk som har praktisk og operasjonell erfaring i norske farvann.

Færre opplæringsstillinger
Norge har flere institusjoner som tilbyr maritim utdanning. Dette inkluderer fagskoler, høyskoler og universiteter som tilbyr programmer fra offisersutdanning og skipsførerprogrammer til avanserte master- og doktorgradsprogrammer i maritim teknologi og ledelse. En viktig del av maritim utdanning i Norge er den praktiske treningen. Kadettordningen og obligatoriske sjøtjenester sørger for flere sjøfolk og at studenter får verdifull erfaring ombord på skip før de tar på seg større ansvar. Tilskuddsordningen omfatter krav om opplæringsstillinger som inkluderer lærling, kadett og junioroffiserer. Dette betyr at dersom NOR-skip flagger om til NIS eller FOC flagg, vil dagens 2500 opplæringsstillinger innen sjøtransport bli redusert kraftig.

Svekket maritim verdiskapning
Norsk maritim næring anslås å ha hatt en omsetning på̊ nesten 500 milliarder kroner og en verdiskaping på̊ 175 milliarder kroner i 2022. Den maritime næringen er også̊ en stor arbeidsgiver, og sysselsetter over 87 000 mennesker i Norge.

Dette tallet øker når man tar hensyn til ringvirkningene av næringens aktiviteter, med en indirekte verdiskapingseffekt på̊ 77 milliarder kroner og en indirekte sysselsettingseffekt på̊ 65 000 årsverk utover i verdikjedene og resten av økonomien.

Totalt sett bidrar den maritime næringen i Norge med betydelige ringvirkninger. Den direkte verdiskapingen i næringen er på̊ 175 milliarder kroner, men når man tar med den indirekte verdiskapingen gjennom hele verdikjeden, øker den totale verdiskapingen til hele 252 milliarder kroner. Dette viser at den maritime næringen er en viktig bidragsyter til norsk økonomi. Det sier seg selv at denne verdiskapningen står i fare ved utflagging av norske skip. Den maritime næringen i Norge trenger konkurransedyktige vilkår sett mot utenlandske skip i norske farvann.

Kystrederienes medlemmer på NOR flagg ansetter i lokalmiljøet, de vedlikeholder fartøyene og provianterer i Norge. I tillegg er det fortsatt stor byggeaktivitet på norske verft og spesielt innen skip som brukes innenfor havbruk.

Grønn omstilling i fare
Som en stor og innflytelsesrik sjøfartsnasjon er Norge i front når det gjelder å utvikle grønn skipsfart. Denne omstillingen vil ikke bare redusere klimaavtrykket fra skip i norsk sektor, men også få stor betydning for teknologieksport. Norsk maritime næring er verdensledende i utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger. Gjennom å støtte opp om næringen og utviklingen av grønn skipsfart, vil Norge gjennom et sterkt hjemmemarked, synliggjøre teknologiens egenskaper og gi et betydningsfullt bidrag til det globale klima- og miljøarbeidet. Uten et sterkt hjemmemarked vil det være vanskelig å opprettholde en sterk posisjon i omstillingsløpet.

Lavere tilstedeværelse og beredskap på kysten
Beredskapen langs norskekysten er av avgjørende betydning, gitt landets omfattende kystlinje og de utfordrende maritime forholdene. Færre NOR-skip langs kysten, vil føre til flere negative konsekvenser for beredskap og dermed Norge sin totalforsvarsevne.

Besetningene på NOR-registrerte skip har farledsbevis og erfaring med å navigere i de komplekse og til tider utfordrende norske farvann. De har detaljert kunnskap om lokale forhold, strømmer, skjær m.m. Et tap av denne kunnskapen vil øke risikoen for ulykker.

Videre sikrer effektiv kommunikasjon bedre sikkerhet til sjøs. Besetninger på NOR-registrerte skip snakker hovedsakelig norsk, noe som sikrer rask og klar kommunikasjon med bl.a. kystvakten, redningstjenesten og maritime tjenester. NOR-registrerte skip er underlagt strenge norske sikkerhetsstandarder, og besetningene får grundig opplæring i henhold til standardene. Dette sikrer en høy grad av kompetanse ved eventuelle ulykker eller kriser. I lys av disse faktorene er det klart at en nedgang i antall NOR-registrerte skip vil svekke beredskapen langs kysten.

For å opprettholde en robust kystberedskap, er det viktig å anerkjenne og understøtte betydningen av NOR-registrerte skip i norske farvann. Dette understrekes både i Totalberedskapsrapporten og i Totalforsvarsrapporten. Norsk kontrollerte fartøy med norsk besetning er en uutnyttet resurs i dag og har en stor verdi for nasjonen.

De ulike flaggene

NOR (Norsk Ordinært Skipsregister)
NOR-registrerte skip er underlagt norske lover og regelverk. Dette inkluderer både Norsk maritim sikkerhetslovgivning og arbeidsrett. Disse skipene har i hovedsak norske sjøfolk, på norske lønns- og arbeidsvilkår med høyere lønninger og bedre arbeidsvilkår sammenlignet med sjøfolk fra en rekke andre land.

NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister)
NIS ble etablert som et svar på den økende konkurransen fra FOC-registrerte skip og har som mål å være konkurransedyktig på internasjonal basis. NIS-registrerte skip opererer med utenlandsk besetning, men har ofte norske/skandinaviske offiserer om bord.  Disse skipene følger internasjonale lønns- og arbeidsvilkår, som er lavere enn de norske standardene.

FOC (Flag of Convenience)
FOC betyr i praksis at skip registreres i land med gunstigere økonomiske, skattemessige og regulatoriske forhold. FOC flaggede fartøy har betydelig lavere arbeidskrafts-kostnader og belastes heller ikke med særnorske avgifter som CO2-avgiften. Ofte har de heller ikke arbeidsgiveravgift og trygdeavgift på nivåer som Norge.

 

 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er den viktigste av de maritime rammevilkårene. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til rederier som opererer under andre flagg. Ordningen har vært en sentral del av norsk skipsfartspolitikk siden den ble innført på 1990-tallet, og er det viktigste virke

Få tilgang til alt PLUSS innhold og mange andre fordeler

Les om alle medlemsfordeler her

Sist oppdatert 22.4.24 av web@mediehusetbergen.no

Ingen treff.
Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter