Norge må snart notifisere rederiskatteordningen for en ny tiårsperiode til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). I dag er ordningen i stor grad tilpasset petroleumsrelatert virksomhet, og Kystrederiene mener tiden er overmoden for å modernisere regelverket slik at det speiler den faktiske utviklingen i norsk maritim næring. Spesielt veksten i havnæringer som havbruk, CCS, offshore fornybar energi, flytende solkraft, mineralutvinning på havbunnen m.m. aktualiserer endrede former for skipsfart.
– Den nåværende ordningen har historisk støttet norsk maritim konkurransekraft, men dagens regler gjenspeiler ikke bredden i norsk sjøfart. Dersom vi ikke oppdaterer ordningen, risikerer vi utflytting av både rederier og nye havnæringer, sier Gjermund Mathisen, advokat og tidligere direktør i ESA med ansvar for godkjenning av rederiskatteordningen. Han har i over to år arbeidet sammen med Kystrederiene for å se på hvilke rammer en ny rederiskatteordning bør ha.
Seniorrådgiver i Kystrederiene, Linn Therese Hosteland, har ledet prosjektet i Kystrederiene. Hun mener Regjeringen nå har et stort handlingsrom for å sikre norske arbeidsplasser og verdiskaping gjennom justeringer i rederiskatteordningen.
– Dagens regelverk henger igjen i en petroleumsdominert tid. Når Norge skal utvikle havnæringene og omstilles fremover, er rederiskatteordningen et kritisk virkemiddel for å sikre teknologi og utvikling. I denne urolige tiden er den også viktig for å sikre norsk beredskap, med norske skip i norske farvann, legger hun til.
Rederiskatteordningen er i dag godkjent som statsstøtte innenfor EØS-regelverket og skal sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk skipsfart. 22 andre maritime nasjoner i EU har tilsvarende regelverk tilpasset landets maritime næring.
– Disse ordningene er sentrale for å sikre konkurransekraft på egen kyst, både i forhold til aktører i andre europeiske land og i forhold til aktører i land utenfor EU, sier advokat Tormod Torvanger, som har doktorgrad i rederiskatt.
Hosteland mener at ettersom dagens ordning går ut i 2027, må Regjeringen snarlig komme med sitt forslag til endringer. For Kystrederiene er fleksibilitet og modernisering nøkkelord for å sikre konkurransekraft for dagens norske skipsflåte, og for å møte nye markedsbehov i maritim næring.
– Hvis regelverket ikke tilpasses, vil nye havnæringer utvikles med utenlandske skip og utenlandske rederier. Det betyr tap av norsk kontroll og svakere konkurransekraft. En modernisering er helt nødvendig for å sikre like konkurransevilkår og for å bevare norsk maritim posisjon i Europa, oppsummerer Mathisen.
Dagens regler skaper kunstige skiller mellom næringer som i praksis opererer med de samme fartøytypene. Et mer fleksibelt system vil sikre aktivitet på sjø og land, med arbeidsplasser langs hele kysten, sier Hosteland.
Over de siste månedene har Kystrederiene, sammen med advokat Tormod Torvanger og advokat Gjermund Mathisen, overfor Finansdepartementet skissert noen mulige endringer som bygger på nettopp behovet for sektornøytralitet, rettferdige rammevilkår og forutsigbarhet for hele kystnæringen.
– Vi trenger likestilling av fartøystyper og operasjonsområder, og likebehandling på tvers av ulike havnæringer. Den nye rederiskatteordningen som re-notifiseres, skal vare i 10 år. Altså er det nå Regjeringen har muligheten til å sikre norsk maritim næring for fremtiden, oppsummerer Torvanger.
Kystrederiene mener en sektornøytral ordning vil gi flere oppsider.
– Det vil styrke konkurransekraften for alle rederier. Også de små og mellomstore. Samtidig sikres en bredere og mer moderne maritim næring, med bidrag til bærekraftig omstilling og innovasjon. Ikke minst vil det sikre Norge som sjøfartsnasjon i møte med internasjonal konkurranse, sier administrerende direktør Tor Arne Borge. Dette handler ikke bare om skatteregler. Det handler om Norges posisjon som maritim nasjon, avslutter Borge.
