Kystrederiene har over flere år arbeidet for å rette opp dobbeltbelastningen for kvotepliktig innenriks sjøfart. Det viktigste dokumentet i saken er svaret på et skriftlig stortingsspørsmål som ble stilt etter initiativ fra Kystrederiene.
VG omtaler i dag reaksjonene fra norske rederier etter at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger opp til refusjon av CO₂-avgift for januar og februar 2026, men ikke for 2024 og 2025. For Kystrederiene er dette en sak vi har fulgt tett over lang tid.
Bakgrunnen er at deler av innenriks sjøfart, særlig større fartøy over 5 000 bruttotonn, både omfattes av EUs kvotesystem og samtidig har betalt norsk CO₂-avgift på drivstoff. Dette har gitt en dobbelt klimakostnad som svekker konkurransekraften for norske rederier.
Kystrederiene tok derfor saken politisk allerede høsten 2023. Etter innspill fra Kystrederiene stilte stortingsrepresentant Ove Trellevik et skriftlig spørsmål til daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Spørsmålet gjaldt nettopp risikoen for dobbeltbetaling gjennom både EUs kvotesystem og norsk CO₂-avgift. Svaret fra finansministeren er etter Kystrederienes vurdering det sentrale dokumentet i saken. Det er her staten tydelig la til grunn at den reduserte satsen kunne få virkning fra 1. januar 2024, selv om avklaringen fra ESA først skulle komme senere. I svaret skrev finansministeren at dersom avklaringen kom i løpet av 2024, ville det fortsatt være mulig å gi den reduserte satsen virkning fra 1. januar, slik at operatørene kunne motta refusjon for hele 2024. Det er dette svaret som er «beviset» Kystrederiene viser til. Det var ikke en løs forventning eller en muntlig antydning, men et formelt svar fra daværende finansminister til Stortinget. Og spørsmålet ble stilt fordi Kystrederiene løftet saken og ba om en politisk avklaring. Når regjeringen nå legger opp til refusjon bare for januar og februar 2026, mener Kystrederiene at dette ikke følger opp det som tidligere ble kommunisert til næringen og Stortinget. Rederiene har innrettet seg etter at dobbeltbetalingen skulle ryddes opp i fra 1. januar 2024.
Kystrederiene har også hatt tett dialog med Finansdepartementet om saken. I dialogen har departementet vist til at den opprinnelige refusjonsordningen var utformet slik at den skulle gjelde avgiftspliktige kjøp i 2024, med utbetaling i 2025. Departementet har samtidig pekt på at ordningen senere ble lagt om til et direkte fritak, og at et direkte fritak etter departementets vurdering bare kan gis virkning fremover i tid. For Kystrederiene er dette kjernen i saken: Når staten tidligere har bekreftet overfor Stortinget at refusjon kunne gis for hele 2024, kan ikke en senere teknisk omlegging av ordningen føre til at rederiene mister retten til tilbakebetaling. Den tekniske utformingen av ordningen må ikke overstyre den politiske forutsetningen som ble lagt til grunn. Dette handler om mer enn en avgiftsteknisk detalj. Det handler om tillit, forutsigbarhet og konkurransekraft for norsk nærskipsfart. Norske rederier skal ikke straffes for å bunkre i Norge, føre norsk flagg og operere i tråd med norske klimakrav.
Kystrederiene vil derfor fortsette arbeidet for at refusjonsordningen utvides til å gjelde fra 1. januar 2024, slik finansministeren tidligere bekreftet i sitt svar til Stortinget. Vi vil følge saken tett i dialog med Stortinget, Finansdepartementet og relevante partier i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.
Målet er klart: Dobbeltbetalingen for kvotepliktig innenriks sjøfart må ryddes opp i, og norske rederier må få konkurransevilkår som gjør det mulig å investere, omstille og fortsatt drive langs norskekysten.
