Da det maritime klimapartnerskapet mellom staten og næringen ble lansert i 2025, valgte Kystrederiene å ikke signere avtalen. Vår vurdering den gangen var at avtalen i for liten grad adresserte de konkrete rammevilkårene som avgjør om norske rederier faktisk har kapasitet til å gjennomføre den grønne omstillingen.
Nå har situasjonen endret seg. Etter en samlet vurdering har styret i Kystrederiene besluttet å signere partnerskapet. Det gjør vi fordi flere sentrale politiske prosesser nå berører helt grunnleggende rammevilkår for norsk nærskipsfart – og fordi vi må være til stede der løsningene diskuteres.
Rammevilkår som virker mot klima
Kystrederiene representerer en flåte som opererer tett på kysten, i konkurranse med både vei og utenlandske aktører. For oss er det avgjørende at klimapolitikken faktisk bidrar til utslippskutt – ikke til konkurransevridning eller karbonlekkasje.
Et tydelig eksempel er re-notifiseringen av rederiskatteordningen. Dagens regelverk innebærer at norske skip må seile mer enn 30 nautiske mil for å kvalifisere til ordningen. Dette kravet gjelder ikke utenlandske skip som opererer i de samme markedene. Konsekvensen er at deler av den norske kystflåten faller utenfor ordningen, selv om de utfører samfunnskritiske transportoppdrag. Kravet virker i tillegg direkte mot sin hensikt i klimasammenheng: Skip kan bli presset til å seile lengre enn nødvendig for å oppfylle et skattemessig vilkår.
Like utfordrende er den særnorske CO₂-avgiften på drivstoff. Norske rederier som bunkrer i Norge, betaler avgiften. Aktører som bunkrer i utlandet, gjør det ikke. Resultatet er høyere kostnader for norske rederier i direkte konkurranse med europeiske aktører.
I praksis ser vi nå at fartøy seiler ut av landet for å bunkre drivstoff. Dette gjøres for å unngå avgiften – men fører samtidig til økte utslipp. En avgift som skulle redusere CO₂, bidrar dermed til lengre seilingsdistanser og høyere utslipp. Det er vanskelig å kalle dette god klimapolitikk.
Når norske rederier samtidig skal investere i ny teknologi, alternative drivstoff og energieffektivisering, betyr hver ekstra særavgift mindre kapital tilgjengelig til omstilling.
Gjennomslag for kompensasjonsordning
En viktig årsak til at vi nå velger å signere partnerskapet, er at Kystrederiene har fått gjennomslag for at regjeringen skal utrede en kompensasjonsordning for den særnorske CO₂-avgiften for nærskipsfarten. Forslaget skal legges frem for Stortinget innen statsbudsjettet for 2027.
Utformingen av denne ordningen vil bli diskutert i klimapartnerskapet. For Kystrederiene er det avgjørende å sitte rundt bordet når detaljene fastsettes. Det handler om å sikre at ordningen faktisk treffer nærskipsfarten, og at den styrker – ikke svekker – rederienes omstillingsevne.
Å være der beslutningene tas
Kystrederiene signerer ikke fordi alle utfordringer er løst. Vi signerer fordi de viktigste diskusjonene om rammevilkår, konkurranse og kompensasjon nå skjer innenfor partnerskapet.
Vår oppgave er å sikre at:
- Klimapolitikken gir reelle utslippskutt
- Norske rederier har like konkurransevilkår som europeiske aktører
- Særnorske avgifter ikke undergraver omstillingsevnen
- Regelverk ikke skaper utilsiktede utslippsøkninger
Nærskipsfarten er en del av løsningen i det grønne skiftet. Men da må rammevilkårene støtte opp under omstillingen – ikke motarbeide den.
Ved å signere det maritime klimapartnerskapet tar Kystrederiene ansvar for å bidra konstruktivt inn i arbeidet. Samtidig skal vi være tydelige på hva som må endres for at ambisjonene skal bli mer enn gode intensjoner.
Har du spørsmål om partnerskapet eller vårt arbeid videre, ta gjerne kontakt med seniorrådgiver Karsten Sprenger.
