Fra 1. september øker drivstoffavgiftene igjen. Kystrederiene er skuffet over at Høyre og andre partier ikke har ønsket å videreføre de midlertidige avgiftslettelsene. For en allerede hardt presset norsk kystflåte kommer avgiftsøkningen på et særlig uheldig tidspunkt – samtidig som det fortsatt er stor usikkerhet om CO₂-avgiften, en mulig kompensasjonsordning og en eventuell utvidelse av EU ETS til mindre skip.
De midlertidige avgiftslettelsene som Stortinget vedtok tidligere i år, gjelder frem til 1. september. For innenriks sjøfart har dette blant annet innebåret en midlertidig reduksjon i CO₂-avgiften på mineralolje. Fra 1. september går satsene etter dagens vedtak opp igjen.
Kystrederiene har de siste ukene arbeidet for at lettelsene skal videreføres. I et eget brev til Høyres partiledelse ba organisasjonen Høyre støtte en forlengelse, og samtidig sørge for at LNG-fartøy blir behandlet på en mer likeverdig måte.
– Vi er skuffet over at Høyre ikke har lyttet til næringslivet og valgt å videreføre lettelsene. Dette handler ikke om permanente subsidier til fossilt drivstoff. Det handler om konkurransekraft og om å unngå at norske rederier får stadig høyere kostnader mens utenlandske konkurrenter i mange tilfeller kan unngå de samme kostnadene, sier administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene.
Høyre hadde muligheten til å bidra
Høyre var selv med på å sikre de midlertidige avgiftskuttene tidligere i år, sammen med blant andre Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Partiledelsen har imidlertid gjort det klart at Høyre ikke ønsker å videreføre ordningen etter 1. september. Høyre begrunner dette blant annet med at tiltaket var ment som et midlertidig krisetiltak, og at partiet heller vil prioritere varige skattelettelser.
Fremskrittspartiet har foreslått å forlenge avgiftskuttene ut året, mens Senterpartiet også har signalisert at de vil bidra til et flertall dersom Høyre snur.
Kystrederiene mener det er særlig skuffende at en videreføring ikke har vært mulig å samle flertall for.
– Høyre profilerer seg som et parti for norsk næringsliv og konkurransekraft. Da hadde vi forventet at de også så den helt spesielle konkurransesituasjonen norsk skipsfart står i. Det er vanskelig å forstå at det riktige svaret nå skal være å øke kostnadene for norske rederier, sier Borge.
Norske skip konkurrerer ikke på like vilkår
Norsk kystfart er blant de mest internasjonalt konkurranseutsatte delene av norsk næringsliv. Om lag 65 prosent av skipsfarten i norske farvann utføres allerede av skip med utenlandsk flagg, og innen enkelte segmenter er andelen opp mot 90 prosent.
Det betyr at en avgiftsøkning ikke nødvendigvis fører til at transporten forsvinner eller flyttes til mer klimavennlige løsninger.
Et norsk rederi som bunkrer i Norge, har norske sjøfolk og betaler norske lønninger og avgifter, kan i stedet tape oppdraget til et utenlandsk skip som opererer med et annet kostnadsnivå og i mange tilfeller kan bunkre drivstoff utenfor Norge.
Resultatet kan dermed bli at oppdraget flyttes – ikke utslippet.
Kystrederiene har tidligere advart om at en slik utvikling ikke gir noen klimagevinst, men kan svekke norsk eierskap, norske arbeidsplasser og den maritime beredskapen langs kysten.
Stor usikkerhet rundt avgifter og rammevilkår
Samtidig som de midlertidige drivstofflettelsene forsvinner, er det stor usikkerhet rundt flere andre avgifter og kostnader som vil påvirke norsk skipsfart fremover.
Det gjelder blant annet nivået på CO₂-avgiften, hvordan denne skal virke sammen med EU ETS, en mulig kompensasjonsordning for sjøfarten og en eventuell utvidelse av kvoteplikten til mindre skip.
For rederiene betyr dette at den samlede avgiftsbelastningen fremover fortsatt er vanskelig å forutse.
– Det skjer svært mye på avgiftsområdet samtidig, og flere viktige spørsmål er fortsatt uavklart. Da mener vi det er særlig uheldig å øke kostnadene nå. Norsk skipsfart trenger mer forutsigbarhet, ikke flere usikkerhetsmomenter, sier Borge.
Må se avgiftene i sammenheng
Kystrederiene mener klimavirkemidler skal bidra til faktiske utslippsreduksjoner og teknologiutvikling. Men avgiftssystemet må utformes slik at norske rederier fortsatt er konkurransedyktige.
Organisasjonen har også bedt om at LNG inkluderes når det gis ekstraordinære avgiftslettelser. Norske rederier har over flere år investert betydelige beløp i LNG-fartøy som et steg bort fra tradisjonelle fossile drivstoff. Kystrederiene mener det sender et uheldig signal dersom fartøy som tidlig investerte i alternative fremdriftsløsninger, ender med dårligere konkurransevilkår.
– Vi ber ikke om at fossile drivstoff skal subsidieres permanent. Vi ber om en helhetlig, teknologinøytral og forutsigbar avgiftspolitikk. Den grønne omstillingen må skje gjennom investeringer, teknologiutvikling og reelle utslippsreduksjoner – ikke ved at norske skip erstattes av utenlandske, sier Borge.
Kystrederiene mener derfor at diskusjonen langt fra er avsluttet selv om de midlertidige lettelsene utløper 1. september.
– Norge trenger norske skip, norske sjøfolk og norske rederier også etter det grønne skiftet. Da kan vi ikke fortsette å legge særnorske kostnader oppå europeiske klimakrav uten samtidig å ta konkurransekraften på alvor. Vi forventer at både regjeringen og Stortinget tar tak i dette når statsbudsjettet for 2027 skal behandles, avslutter Borge.
