Kystrederienes forventninger til statsbudsjettet for 2023

Kystrederienes forventninger til statsbudsjettet for 2023

– Stigende priser på drivstoff, avgifter og høy prisvekst i Norge er med å utgjøre en betydelig belastning for Kystrederienes medlemmer, sier adm.dir. i Kystrederiene Tor Arne Borge.  Det er også en stor usikkerhet rundt viktige rammevilkår for norsk nærskipsfart. – Ønsker vi å gjennomføre en grønn omstilling er det viktig at rederiene ikke har en rød bunnlinje, sier Borge.

Kystrederiene har store forventinger til statsbudsjettet som legges frem av Støre-regjeringen torsdag 6. september, og Kystrederiene håper at regjeringen følger Hurdalsplattformen og står ved tidligere lovnader.

Kystrederienes forventinger til statsbudsjettet for 2023 er som følger:

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes
Kystrederiene har det siste året vært i dialog med både Stortinget og Regjeringen og formidlet den store usikkerheten i norsk nærskipsfart, etter at regjeringen vedtok å svekke ordningen i statsbudsjettet i fjor. Regjeringen må så snart som mulig styrke tilskuddsordningen for NOR-generell da det er NOR-skipene som i størst grad sysselsetter norske sjøfolk og opprettholder norsk verdiskaping og arbeidsplasser i kystsamfunnene. Fartøyene er videre viktige for norske forsyningslinjer og norsk beredskap. SV har fremmet et representantforslag på Stortinget, som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å fase ut makstakene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen).

Kort oppsummert ønsker Kystrederiene å fjerne taket som nylig er satt på tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, samt å lovfeste og forenkle ordningen. Gjennomslag for forslaget er kritisk viktig for å sikre norske sjøfolk og norsk konkurranseevne.

Etablere et forpliktende maritim klimapartnerskap
Skipsfarten utgjør i underkant av tre prosent av globale klimautslipp, men står for frakt av omtrent 80 prosent av alle varer. Det gjør sjøtransport til den mest klimavennlige og effektive transportformen. Likevel skal også skipsfarten omstille seg til å møte utslippsmålene, og den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har vedtatt at utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050, med sikte på nullutslipp innen utgangen av dette århundret. Fordi skipsfarten er ventet å øke betydelig, betyr 2050-målet i realiteten en utslippsreduksjon per skip på mellom 70 og 90 prosent. Dette ligger også til grunn for en vedvarende politisk ambisjon i Norge om at mer gods skal overføres fra vei til sjø. Regjeringen skriver også i Hurdalsplattformen at den har mål «om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på sjøen». Fordi sjøtransporten er den mest energieffektive transportformen vil styrking av konkurransekraft med den konsekvens at man flytter mer gods over på sjø fra vei redusere Norges totale utslipp. Det vil også redusere antall ulykker på veiene, veislitasje og trafikk, og bedre lokal luftkvalitet, spesielt i byene.

Det bør derfor legges til rette for en forpliktende klimapartnerskap mellom stat og næring. Hvor staten forplikter seg til å stille til rådighet midler for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak som kan redusere utslipp på eksisterende skip. Det gis inntil 50 prosent støtte til tiltakene. Midlene fordeles merittbasert, det vil si at de tiltakene som gir størst energibesparelse gis prioritet. Dette sikrer at samfunnet får maksimal utslippsreduksjon for hver krone.

Forslag om norske lønns -og arbeidsvilkår i norske farvann må forkastes
Regjeringen foreslår å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Målet er å øke konkurranseevnen til norske skip, men Kystrederiene kan ikke se at forslaget bidrar til oppnåelse av dette. Vi ber derfor Stortinget og Regjeringen å forkaste forslaget.

Med en svekket nettolønnsordning kan ikke Kystrederiene se at forslaget kan oppfylle økt norsk maritim aktivitet eller være av nasjonal interesse. Lovforslaget inneholder også flere forhold som vil kunne svekke den maritime næringen som helhet. I lys av dette ber Kystrederiene Stortinget legge lovforslaget til side, inntil det er laget et helhetlig forslag som også inkluderer en strukturell styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Forslaget må bli gjenstand for et seriøst lovarbeid hvor analyser på konsekvensene for transport, norsk næringsliv og transportpolitikk inkluderes.
Selv om det er gjennomført flere analyser for en innføring av en ny lov, er flere av disse ufullstendige. At forslaget ikke er klarert med EØS/ESA er også oppsiktsvekkende i et norsk regelverksperspektiv. Hensikten med innføringen er god, men risiko for utilsiktede konsekvenser er for stor.

Akutte tiltak for å sikre bærekraftige energikostnader for NOR-skip som bunkrer i Norge
Den brå og voldsomme økningen i energikostnader i Europa og Norge har fått store konsekvenser for mange. For NOR-skip som bunkrer i Norge er økningen i drivstoffkostnader i ferd med å gjøre at skip blir lagt i bøye og sjøfolk satt på land. I tillegg kommer en forventet nedgang i industrivirksomhet på fastlandet, som igjen vil ha sin ringvirkning på sjøtransporten. I den korte perioden fra 2020 til 2022 har dieselkostnaden for medlemmer i Kystrederiene økt med over 220%. På toppen av den generelle økningen i energikostnader kommer økningen i CO2-avgiften på 28 % det siste året for skip i nærskipsfart.

Norske skip som betaler norske avgifter fordi de bunkrer drivstoff i Norge, er i ferd med å bli utkonkurrert fra flere hold. Både veitransporten med redusert veibruksavgift, og utenlandske skip som seiler i Norge, men bunkrer i utlandet og ikke betaler norske avgifter, har vesentlig lavere kostnader enn norske skip. For å sikre arbeidsplasser og tilgang på skip langs kysten i denne akutte krisen, trenger NOR-skip som bunkrer i Norge en kompensasjonsordning for økende drivstoffpriser. En slik ordning må innrettes mot skip på NOR-flagg ved bunkring i Norge.

Kravet om utseilt distanse i nærskipsfarten
Kystrederiene ønsker en snarlig endring i regelsettet om fradrag for sjøfolk (det såkalte sjømannsfradraget). Kystrederiene ønsker en opphevelse av krav til utseilt distanse som et fartøy under dagens regelsett må oppfylle for at sjøfolkene om bord på fartøyet skal være berettiget til sjømannsfradrag. En opphevelse av dagens distansekrav er ikke bare nødvendig av hensyn til sjøfolkene, men også av hensyn til rederiene – idet rederienes rett til refusjon under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er betinget av at de ansatte på fartøyene er berettiget til sjømannsfradrag. Kravet sørger også for at norske rederier risikerer å miste viktigere rammevilkår, dersom de tar oppdrag på korte avstander. Slike oppdrag vil da gå til utenlandske rederier som ikke har et distansekrav, eller at gods blir overført til veitrafikk.