Nyhetsbrev – mai 2017

Nytt styre i Kystrederiene

Valg på nytt styre under generalforsamlingen i Kystrederiene 13.mai leverte en blanding av kontinuitet og nye krefter. Styret består av formann og seks styremedlemmer som representerer hver sin sektor. De fleste i styret var villige til gjenvalg, mens Jan Harald Hauvik ønsket å gi seg som formann i Brønnbåteiernes Forening. Brønnbåteierne valgte Glen Bradley som ny formann og Robin Halsebakk som vara til styret.
Jan Harald Hauvik ble takket av som mangeårig samlende leder av Brønnbåteiernes Forening og som verdifullt styremedlem i Kystrederiene.

Sektor Vararepresentant
Styreleder Lawrence Falkeid
Havbruk Ivar C. Ulvan (nestformann) Ivar Ulvan (nestformann) Kim Rune Bø (ny)
Bulk og vei Knut Torhus Frode Sætre
Stykkgods Lara Konradsdottir Kristian Høydal
Tank Magne Årvik Steinar Grøntvedt
Brønnbåt Glen Bradley (ny) Roger Halsebakk (ny)
Spesialfartøy Hallgeir Bremnes Per Eidsvaag

 

Rekordstor flåte i Kystrederiene

Ved årsmøtet 13.mai hadde Kystrederiene en innmeldt flåte på 306 fartøyer. Dette avspeiler en tilvekst på rundt 50 fartøyer siden 2015, etter en lang periode hvor medlemstallet varierte mellom 250-275. Tilveksten de siste årene kan i stor grad tilskrives tilgang på havbruks servicefartøyer og store brønnbåter, men også bulkflåten har hatt positiv utvikling og jevnt tilfredsstillende resultater.
Nylig har foreningen fått innmeldt sitt hittil største skip, selvlosseren Aasnes på 7182 tdw.
 

Stor interesse for godsoverføring

Ved utløpet av søknadsfristen for tilskudd til overføring av gods fra vei til sjøtransport hadde Kystverket mottatt 11 søknader som til sammen har som mål å flytte 3,7 millioner tonn til kjøl.
For 2017 har regjeringen avsatt 82 millioner kroner i tilskudd, og det er til sammen søkt om 210 millioner over en 3-årsperiode. Avdelingsdirektør Sven Martin Tønnesen i Kystverket sier til SPC Norway at søknadene viser at det er mer kortreist gods som kan overføres enn forventet.
Kystverket skal nå vurdere søknadene og venter å ha tildelingen klar innen 30. juni.
 

Rapport om miljøtiltak

Praksisstudent Nanna Lilletvedt Sæten som har arbeidet i Kystrederiene denne våren har gjennomført en undersøkelse av medlemsrederienes syn på miljøtiltak og hvilke incentiver som kan være viktige. Hun presenterte rapporten under årsmøteseminaret  13.mai. Undersøkelsen avspeilte betydelig interesse for miljøtiltak blant rederiene, men med noe ulik oppfatning av hvilke tiltak som var mest aktuelle for medlemsrederiene.
I oppsummeringen pekte hun på det teknologiske forspranget i havbrukssektoren og mente at næringene hadde en eksepsjonell mulighet til å bli ”den nye oljen”.
Når det gjaldt rederiene vilje til å gjennomføre miljøtiltak innen en femårsperiode, var 96 prosent motivert for å gjøre konkrete tiltak. Valget stod mellom tekniske tiltak (inkl nybygg), operasjonelle tiltak som optimalisering av driften og drivstofftiltak (som skifte til mer miljøvennlig drivstoff, evnt skifte av fremdriftsmaskineri). Her ville 36 prosent av rederiene satse på tekniske tiltak, likeledes 36 prosent på drivstofftiltak, mens 24 ville gå for operasjonelle tiltak og 4 prosent ville ikke velge noen av løsningene.
Kartleggingen tok også opp hvilke incentiver som medlemmene anså for viktigst for å kunne bygge ny tonnasje eller gjennomføre andre tekniske tiltak.
For nybygg svarte 58 prosent av rederiene at statlig garantiordning og gunstige låneordninger for miljøvennlige skip ville være av stort betydning, dernest utvidet vrakpantordning (14 prosent) og tilskuddordning for godsoverføring og hehetlig strategi for havnestruktur og avgifter (8 prosent hver).
For ”andre tekniske tiltak”, altså ombygging, ny motor osv, var andel statlig garantiordning og gunstige låneordninger litt mindre viktig (50 prosent), mens et CO2-fond ble tillagt større forventning (15 prosent).
Svarene skilte seg betydelig mellom sektorene havbruk og bulk og vei, ved at det for bulkflåten var større tro på en utvidet vrakpantordning, mens havbruk fortsatt så statlige garantier og gunstige låneordninger som det viktigste.
Hele rapporten er publisert på Kystrederienes hjemmeside.
 

Rendyrking i NTS

Børsnoterte NTS ASA med base i Namsos er i ferd med å utvikles til et helintegrert havbruksselskap etter overtakelsen av Midt-Norsk Havbruk AS.  Nå blir flere deler av konsernet knyttet sammen under NTS-logoen.
DBS Consultancy AS, tidligere Dønna Havbruksservice Consultancy som leverer sikkerhetssystemer til skip, anlegg og landkunder, får nå navnet NTS Consultancy AS.
Folla Sjøtransport AS, med ms Folla 2 i ukentlig rute Namsos-Tromsø med trelast og fiskefôr, skifter navn til NTS Shipping AS.
 

Brønnbåt/havbruk

Sølvtrans har bestilt det som vil bli verdens største brønnbåt i forbindelse med en 10 års avtale med Huon Aquaculture på Tasmania. Skipet er bestilt på Havyard for levering i juni 1919 og vil få en kapasitet på 7450 kubikkmeter i tillegg til betydelig ferskvannskapasitet. Skroget blir på 116×23 meter og byggeprisen er rapportert til 500 millioner kroner. Skipet vil i stor utstrekning bli brukt til ferskvannsbehandling av laksen.
Fjordlaks Aqua i Ålesund har gjennom datterselskapet Aqua Shipping AS bestilt en brønnbåt på 1400 kbm fra Vard for bygging på Aukra. Levering vil skje i juni 2018. Båten vil bli drevet av Intership i Hareid på et 5 års bare-boat TC fra Aqua Shipping og med 5 års TC til Fjordlaks Aqua.
DESS Aquaculture i Grimstad har erklært første opsjon for bygging av brønnbåt på 3000 kbm ved Crist SA i Gdynia. Det dreier seg om en båt av type Seacon SC-75 utviklet på initiativ av Artic Shipping og solgt inn til Marine Harvest til byggepris på 225 millioner kroner. Levering av første fartøy skjer til høsten og følges av denne kontrakten på nyåret 2018. Marine Harvest og DESS Aquaculture har samme hovedaksjonær, John Fredriksen.
Flere nye brønnbåter er levert de siste månedene:
Øystrand 16.januar til Bømlo Brønnbåtservice AS, Stord, Båten er på 3600 kbm og bygget ved Aas Mek Verksted, Vestnes.
Ronja Ocean levert 24.mars til Sølvtrans Rederi AS, Ålesund, kapasitet 3200 kbm, levert fra Myklebust Verft AS, Gursken
Kirsti H registrert 3.april til Erko Seatrans AS ved Haugland-gruppen i Bergen. Kapasitet 2000 kbm. Skroget er bygget i Serbia av type Aas-1800, men ble kansellert. I fjor ført til Norge for utrustning ved Solund Verft.
Aas Kystservice, Vestnes, har kjøpt standbybåten Thor Provider fra Færøyene for ombygging av avlusingsfartøy. Den er på 46 meters lengte og levert i 2000 fra Torgem Gemi i Tyrkia. Med navnet Aas Provider ligger den for ombygging ved Aas Mek Verksted med FLS-avlusingssystem og ventes klar i juni.
Enda et fartøy av Fob-typen er kjøpt tilbake til Norge, trolig for ombygging til spesialoppgaver. Det er gamle FOB 8 på 36 meters lengde og 354 bt bygget i 1982 i Galatz som i mellomtiden har vært i bruk som støttefartøy i offshore, senest som Island Trader eiet av GAC Marine i Dubai. Fartøyer er kjøpt av Echo Shipping AS i Stavanger og ført fra Persiske Gulf til Norge i løpet av april og gitt navnet Echo Star.
 

Bulk/stykkgods

Aasen Shipping i Mosterhavn har overtatt CSL Clyde på 7182 tdw fra CSL Norway AS. Skipet er bygd i 1996 på Appledore Shipbuilders i England som Arklow Bridge og i 2005 bygd om til selvlosser med beltesystem og lossebom.  Nå ligger skipet til ombygging i Szczecin til konvensjonell selvlosser med gravemaskin og har fått navnet Aasnes. Som tidligere rapportert på Kystrederienes hjemmeside er dette foreningens største medlemsfartøy.
Berge Rederi AS i Knarrlagsund har kjøpt nederlandske Bouga på 5065 tdw, bygd 1999 på Damen Hoogezand. Båten er registrert i NIS som Tifjord og ligger til ombygging til selvlosser i Tallinn. Den blir rederiets nest største, etter Knarrlagsund på 6033 tdw.
Skansanes (1140 tdw) ble rundt årsskiftet kjøpt av Fonnes Offshore AS, Austrheim, fra Pf Frakt og Sandsølan, Færøyene. Båten er fra 1985, bygd på Krögerwerft i Rendsburg og bygd om til selvlosser Myrås i 1996.  Etter oppgradering i Tallinn er den satt i fart som Eikefjord i mars, nå registrert på Eikefjord Pf, Torshavn, altså fortsatt under færøysk flagg.
Sandsugeren Navo (869 tdw) er innkjøpt av AS Roslagen (Jon Fredrik Mostraum), Hjelmås i Nordhordland fra NCC Construction Danmark, senest registrert i Torshavn. Båten er bygd tilbake i 1970 på Aarhus Flydedok, men senere forlenget. Den har fått navnet Sandtroll og ligger for klargjøring til fart. Planen er å bruke båten primært til uttak av skjellsand.
Det er ellers omsatt flere fartøyer i løpet av våren.
Selvlosseren Jago (2179 tdw), bygd 1988 av Hugo Peters i Wewelsfleth, er tatt på bare-boat av Helco II AS (Bergen Shipping) fra Berge Rederi AS og har skiftet navn til Havbris; fortsatt reg på St Vincent.
Helco II AS har på sin side solgt selvlosser Havblik (1700 tdw) til Torhus Shipping i Molde, som har gitt den navnet Tornes. Båten er bygd i 1969 på Ørens Mek Verksted i Trondheim som Paal Wilsons Venlo og senere ombygd, neddykket og rigget med gravemaskin. Tornes er den syvende selvlosseren til Torhus Shipping, som fra før har søsteren Torvang (ex Torpo).
Aasen Shipping, Mosterhamn, har solgt selvlosser Aasvik (4319 tdw) til Kanariøyene. Båten er bygd 1986 på Svendborg Skibsvæft som Hydrobulk og gjort om til selvlosser i 2001. Levering finner sted i juni.
Selvlosser Minerva (3735 tdw) er solgt fra Hagland Shipping AS, Haugesund, til Vestfrakt Shipping AS ved Jan Henning Balestrand og registrert i NIS som Imperator. Båten er bygd 1992 på Slovenske Lodenice i Komarno, altså av den tallrike Komarno-typen, som Julia isabel og kjøpt til Norge i 2005 og rigget med gravemaskin.
 
 
 


Sist oppdatert 22.4.24 av web@mediehusetbergen.no

Ingen treff.
Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter