Økt samfunnsgevinst ved smartere bruk av sjøveien

Vi har et miljøvennlig og fleksibelt transportsystem langs kysten og i nære farvann. Det er kyst- og nærskipsflåten som hvert år tar hånd om 30 millioner tonn mellom norske havner og noe mer ellers i Nord-Europa.
Det aller meste av dette er råvarer og olje som det er naturlig å skipe i større kvanta med spesialskip. Dette er skipninger med moderne skip som møter høye krav til sikkerhet og utslipp. Utvikling mot større skip er med å senke det miljømessige ”fotavtrykk” per tonn eller lasteenhet.
Likevel kunne sjøveien blitt bedre utnyttet, med betydelig samfunnsgevinst. Det kan skje ved å utnytte vår naturgitte maritime infrastruktur på en smartere måte. Det er mulig å skape et transportsystem som gir lengst mulig fremføring med skip, med omlasting og distribusjon lokalt.
Nasjonal transportplans (NTPs) transportanalyse har identifisert 5-7 millioner tonn stykkgods over lengre avstander som kan være mulig å overføre fra vei til sjø og jernbane med ”sterke” virkemidler. Det er dette volumet som flertallet på Stortinget har forpliktet seg til å overføre innen 2030 som et miljøtiltak. Innen samme tidsfrist skal utslippene av klimagass fra transportsektoren nær halveres, i henhold til Paris-avtalen.
Er dette realistisk? Det er tunge odds imot. Mens all annen infrastruktur i Norge er statlig og styrt fra Samferdselsdepartementet, er havnene kommunale og ledes av sine lokale havnestyrer. Kystverket har riktignok ansvaret for farledene, med det forhindrer ikke at kommunene har begynt å ta avgift av skip som stanser i sjøområdet, selv i rom sjø eller ved oppdrettsanlegg.
Første bud for rasjonell sjøbasert logistikk er at havner og farleder forvaltes på en mer hensiktsmessig måte. Her har Stortinget en glimrende mulighet ved den pågående revisjon av Havne- og farvannsloven.
Mer hensiktsmessig: La Kystverket få ansvar for hele sjøarealet. La havnene drive havnevirksomhet, ikke byutvikling. Link opp havnene til landverts infrastruktur, dvs. Statens Vegvesen. Knytt de kommunale stykkgodsterminalene sammen i et nettverk med statlig medvirkning. Dette vil kunne gi en klar og udiskutabel ansvarsfordeling og en klargjøring av havnenes samfunnsoppdrag. Det vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av sjøbasert logistikk  som kan erstatte tusenvis av vogntog over lengre avstander.
Politikk er å ville, sies det gjerne. Føringene for hva en virkelig vil på samferdselssiden er nedfelt i Nasjonal transportplan. Og da er revisjon av Havne og farvannsloven er viktig virkemiddel.


Sist oppdatert 22.4.24 av web@mediehusetbergen.no

Ingen treff.
Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter