– På tide å tenke nytt om havneavgifter

– På tide å tenke nytt om havneavgifter

Diskusjonen om godsoverføring fra vei til sjø er ikke ny. Helt siden 1990-tallet har det vært et uttalt transportpolitisk mål at godstransport over lange avstander i størst mulig grad skal overføres fra veg til sjø og bane. Nå lanserer Kystrederiene nye ideer for å nå målene.

Av Helge Martin Markussen, Skipsrevyen.

De siste årene har den sittende regjeringen flere ganger uttalt at de ønsker mer godstransport til sjøs. Denne målsettingen er blant annet omtalt i ulike nasjonale transportplaner så langt tilbake som til 2002. I Nasjonal Transportplan 2018-2029 ble denne intensjonen formalisert i en målsetning om at 30 prosent av gods som fraktes over 30 mil skulle overføres fra veg til sjø og bane innen 2030. I februar 2018 kom Riksrevisjonen med en knusende rapport som viste at lite hadde skjedd.

– Veitransporten har økt i volum og styrket sin samlede konkurranseevne i pris, tid og fleksibilitet. Å få til overføring til sjø og bane krever en mer styrt og samlet strategi med oppfølging og tiltak som virker, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da rapporten ble lagt frem.

Riksrevisjonens undersøkelse av perioden 2010–2015 viste at utviklingen har gått i motsatt retning av målet: Veitransport av stykkgods på strekninger over 300 km med nærhet til havn eller jernbaneterminal, har økt like mye eller mer enn transport på sjø og jernbane.

Ulikt avgiftsregime
I mars i år kom Menon Economics med rapporten Undersøkelse av ulike aspekter ved godsoverføring fra veg til sjø, på oppdrag fra Rederiforbundet, Norske Havner og Kystrederiene. Der skriver blant annet forfatterne om forskjellen i hvilke avgifter de forskjellige transportformene må betale. For vegtransport består disse hovedsakelig av drivstoffavgiftene og bompenger, i tillegg til andre avgifter som årsavgift. Sjøtransporten påføres også drivstoffavgifter. I tillegg betaler aktørene for losing og losberedskap, skipsregisteringer og bruk av farleder og havner gjennom anløpsavgift og kaivederlag. Dette er utgifter som i begge tilfeller må hentes inn av oppdragsgiver.

– På tide å tenke nytt
Kystrederiene mener det nå er på tide å se på hvordan havneavgiftene er bygget opp, for å kunne få mer stykkgods på sjø, i konkurranse med veitransport.

De fleste skip som ankommer en havn betaler avgift ut fra størrelsen på skipet (BT). Da er det mer lønnsomt å ha større laster, siden avgiften likevel er den samme. Spørsmålet Kystrederiene stiller seg, er om dette er en fornuftig løsning. Eller om det kan finnes andre måter å organisere dette på. Kystrederiene har i samtaler med medlemmer forsøkt å se etter mulige grep for at skip skal kunne bli mer konkurransedyktig overfor lastebil. Deres forslag er å se på mulighetene for å senke havnekostnadene for mindre partier stykkgods, for på sikt å kunne oppnå mer last og bedre utnyttelse av terminaler og skip.

– Vi har en oppfatning av at det er god kapasitet i de fleste stykkgodshavner og med en fleksibel kapasitet på rederisiden. Skissen vil også kunne være et innspill til konsepter for rimelige og fleksible transportløsninger over land og sjø som kan utvikles til et sømløst transportsystem, skriver Kystrederiene i et notat.

– Havnene er kommunalt eid men må ikke glemme at de er en del av den nasjonale infrastrukturen, påpeker næringspolitisk rådgiver Kenneth Erdal overfor Skipsrevyen. – Hvis man med vårt forslag får mer aktivitet i havnene, så er det jo en vinn vinn situasjon, legger han til.

Med dette som bakteppe ønsker nå Kystrederiene å få med seg havner på et prøveprosjekt hvor havneavgiftene på en bedre måte kan differensieres. Man ser for seg kortere stopp hvor liggetiden er på 1-2 timer og partilasten defineres i størrelse. I tillegg vil man benytte seg av løsningen SafeSeaNet som digital struktur for dokumentasjon, informasjon og meldinger. Uansett må havnekostnadene utgjøre en realistisk andel av bruttofrakt og vareverdi.

– Dette er en helt ny måte å tenke på, og vi håper vi kan få med oss havner som ønsker å prøve dette, fastslår Kenneth Erdal i Kystrederiene.