Norsk innenriks skipsfart står i dag i et krevende spenn mellom ambisiøse klimamål og stadig mer komplekse og uforutsigbare rammevilkår. Hyppige endringer i avgifter og reguleringer skaper usikkerhet for rederiene, og øker risikoen for at aktivitet, eierskap og arbeidsplasser flyttes ut av Norge. Dette har gjort arbeidet med CO₂-avgiften og EUs kvotesystem (ETS) til en hovedprioritet for Kystrederiene.
Tett dialog med myndigheter og medlemmer
Kystrederiene har i perioden hatt høy aktivitet i sitt politiske arbeid, med særlig fokus på sentrale rammevilkår for norsk innenriks skipsfart. Arbeidet har vært rettet både mot nasjonale myndigheter, Stortinget og relevante aktører i EU-systemet, samt gjennom medlemsrettede tiltak.
Oppfølgingen av Stortingets vedtak, som kom til stand etter intens arbeid av Kystrederiene, om å utrede en CO₂-kompensasjonsordning for innenriks skipsfart har vært en hovedprioritet. Kystrederiene har hatt møter med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Finansdepartementet (FIN), hvor dialogen oppleves som god og konstruktiv.
Som en del av arbeidet er det, i samarbeid med NFD, sendt ut en spørreundersøkelse til medlemsrederiene for å innhente et bedre faktagrunnlag. Resultatene fra denne vil være viktige i det videre arbeidet med å utvikle en treffsikker og kunnskapsbasert kompensasjonsordning. Samtidig har Kystrederiene gjennomført en rekke møter med stortingsrepresentanter og politiske rådgivere, hvor særlig behovet for CO₂-kompensasjon har stått sentralt.
Kampen for rettferdige konkurransevilkår
Et gjennomgående budskap fra Kystrederiene har vært at dagens avgiftsregime gir norske rederier en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske aktører.
For fartøy under 5000 BT betales CO₂-avgift ved bunkring i Norge, mens konkurrenter i mange tilfeller kan bunkre uten tilsvarende avgifter. Dette påvirker både kostnadsnivå og operasjonelle valg, og kan i praksis føre til at oppdrag flyttes bort fra norske aktører. Kystrederiene har derfor arbeidet målrettet for å få på plass en kompensasjonsordning som kan utjevne denne skjevheten.
For fartøy over 5000 BT har utfordringen vært knyttet til dobbel karbonprising. Disse fartøyene er både omfattet av ETS og betaler CO₂-avgift, noe som gir en betydelig merkostnad sammenlignet med aktører som kun er underlagt ett av regimene. Etter langvarig arbeid har dette gitt konkrete resultater: ESA har godkjent en kompensasjonsordning for denne gruppen. Kystrederiene jobber nå tett med myndighetene for å sikre at ordningen implementeres raskt og effektivt, inkludert tilbakebetaling av det som er innbetalt de siste to årene. Dessverre har det oppstått usikkerhet rundt en slik tilbakebetaling, men også her skal Kystrederiene kjempe medlemmers sak.
ETS skaper nye skjevheter i markedet
Innføringen av ETS har samtidig skapt nye utfordringer i markedet. Regelverket gjelder i dag for fartøy over 5000 BT, mens mindre fartøy faller utenfor. I praksis opererer disse fartøyene ofte i de samme markedene, noe som innebærer at direkte konkurrenter har ulike karbonkostnader.
Kystrederiene har vært tydelige i dialogen med både EU og Miljødirektoratet om at dette skaper en uheldig konkurransevridning. Samtidig er tilbakemeldingen fra myndighetene at det på sikt forventes at ETS utvides til å omfatte mindre fartøy, ned mot 400 BT. Frem til dette eventuelt skjer, pekes det på at handlingsrommet for å gjøre større endringer i systemet er begrenset.
I praksis innebærer dette at den viktigste avbøtende løsningen på kort sikt er kompensasjonsordningen for fartøy som er dobbelt belastet med både ETS og CO₂-avgift.
Et avgjørende arbeid for norsk maritim næring
Samlet sett illustrerer utviklingen hvordan norske rederier i økende grad påvirkes av både nasjonale avgifter og internasjonale reguleringer – ofte uten at regelverkene er tilstrekkelig samordnet.
Kystrederiene vil derfor fortsette arbeidet for mer forutsigbare rammevilkår og like konkurranseforhold. Målet er å sikre at norsk innenriks skipsfart fortsatt kan være en konkurransedyktig og bærekraftig del av transportsystemet, samtidig som næringen bidrar til den grønne omstillingen.
