Rederiets adgang til rusmiddeltesting av maritimt ansatt personell

Vi får en del spørsmål om rusmiddeltesting og det er tydelig mye usikkerhet om de rettslige spørsmålene knyttet til rusmiddeltestingen. Bruk av rusmidler utgjør en alvorlig risiko for arbeidstakeren, arbeidsmiljøet og virksomheten, og øker risikoen for feilvurderinger og alvorlige ulykker. Håndtering av kontrolltiltak er derfor særlig viktig innen vår sektor.

Denne korte gjennomgangen har ikke som hensikt å gi en uttømmende oversikt over alle spørsmål som kan oppstå, men å gi en ramme rundt problemstillingen, samt noen praktiske råd. Ved rusmiddeltesting berøres også personopplysninger og de regler som gjelder der. Det kommer jeg ikke til å gå nærmere inn på her da dette reiser mange egne problemstillinger.

Alle virksomheter bør utarbeide en rusmiddelstrategi hvor bedriftens holdning til rusmidler, viktigheten av et rusfritt arbeidsmiljø og regler for hva som er akseptabelt kommer klart til uttrykk. Bedriften bør også foreta en risikovurdering og kartlegge hvilken risiko bruk av rusmidler representerer, gjerne knyttet opp til de ulike stillingene i bedriften.  Ledere, tillitsvalgte, ansatte og eventuelt verneombud bør involveres i arbeidet med å utforme en rusmiddelstrategi og den må gjøres kjent for alle ansatte. Hvis virksomheten har et Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er det AMU som skal vedta virksomhetens rusmiddelpolitikk/strategi og hvilke retningslinjer som skal gjelde.

En alminnelig adgang til rusmiddelkontroll finnes ikke. Adgang til rusmiddelkontroll som følge av ett utvetydelig samtykke fra de ansatte i en konkret situasjon gir gyldig rettslig grunnlagt for rusmiddeltesting. Det er først når de ansatte ikke ønsker å la seg teste at spørsmålet dermed settes på spissen.

I noen tilfeller finnes det lovhjemmel for alkoholpåvirkning, og pliktmessig avhold etter sjøloven gjelder primært fører av båt ikke annet personell. Dette følger av Lov om sjøfarten (sjøloven), Del II. Rederi, Kapittel 6A. Alkoholpåvirkning, pliktmessig avhold m.m.

Ut over dette må en se hen til lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven), Kapittel 9. Skipstjenesten gjelder følgende vilkår for bruk av § 9-1.Kontrolltiltak, herunder rusmiddeltesting:

 (1) Rederiet kan bare iverksette kontrolltiltak overfor den som har sitt arbeid om bord, når tiltaket har saklig grunn i arbeidsforholdet og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstaker.

(2) Rederiet plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med de tillitsvalgte.

(3) Personopplysningsloven gjelder for rederiets behandling av opplysninger om arbeidstakere i forbindelse med kontrolltiltak, med mindre annet er fastsatt i denne eller annen lov.

(4) Departementet kan gi nærmere forskrifter til bestemmelsen, herunder om kravene til informasjon om kontrolltiltak og om jevnlig evaluering av slike tiltak.

Bestemmelsen viser til en skjønnsmessig saklighets- og forholdsmessighetsvurdering. I forbindelse med utarbeidelse av loven, var foreningen opptatt av at adgangen til rusmiddeltesting burde reguleres nærmere og mer konkret slik at reglene er klarere, og dermed lettere å etterleve.

Departementet kom i denne sammenheng med følgende kommentar i lovens forarbeider:

Departementet viser til utkastet § 9-1 første ledd. Denne bestemmelsen, som for alle praktiske forhold tilsvarer aml. § 9-1 første ledd, omhandler alle former for kontroll. Utkastet § 9-1 fjerde ledd om at departementet kan gi forskrifter omhandler alle aktuelle former for kontroll, herunder kontroll vedrørende alkohol og andre rusmidler og også elektronisk overvåkning. De spørsmål som Fraktefartøyene og Sjømannsorganisasjonene har tatt opp om kontrolltiltak, er det naturlig å behandle i forskrifter.

Konsekvenser av å bli tatt for rus om bord, må ses på bakgrunn av bestemmelsene i sjøloven kapittel 6A om alkoholpåvirkning, pliktmessig avhold m.m. Rederiene vil ha anledning til i arbeidsreglement å fastsette strengere bestemmelser enn det som følger av loven når dette er saklig begrunnet ut fra stillingens art, skipets last og det farvann skipet seiler i. På passasjerskip vil alle ansatte om bord ha oppgaver ved alarm eller evakuering. Konsekvensene av overtredelse av forbud mot bruk av alkohol eller andre rusmidler vil kunne være avskjed eller oppsigelse, jf. utkastet §§ 5-6 og 5-14. Verken i forbindelse med drøftelse av kontrolltiltak eller oppsigelse eller avskjed vil departementet kunne trekke opp en presis grenselinje. Dette må overlates til rettspraksis.

Spørsmålet er i dag ikke nærmere regulert i forskrift.

Domstolen skal etter loven vurdere tiltakets saklighet og forholdsmessighet, og dommene er ofte konkret begrunnet.

I en dansk dom fra 2000 var spørsmålet om et rederi uten varsel kunne pålegge de ansatte om bord på rederiets skip å avlevere urinprøve for å teste bruk av alkohol, narkotika eller andre rusmidler. Kontrolltiltaket ble innført av sikkerhetsmessige grunner og var ikke betinget av konkret mistanke. Det opplyses at rederiet hadde hatt problemer med bruk av narkotika i forkant av kontrolltiltaket. Urinprøven skulle tas i lukket rom og umiddelbart leveres til en uavhengig kontrollør. Det opplyses at det var knyttet betydelig usikkerhet til prøvene fordi urin kan vise rester av narkotiske stoffer lenge etter inntak av narkotika. I sin vurdering la retten betydelig vekt på rederiets sikkerhetsarbeide og at samtlige ansatte om bord i skipet var omfattet av denne sikkerhetsberedskapen. Rederiet fikk medhold i retten til å gjennomføre dette kontrolltiltaket. Det er imidlertid ikke gitt at resultatet ville blitt det samme om saken hadde blitt prøvd for norske domstoler. 

Frostating lagmannsrett behandlet i 2012 en avskjedssak etter sjømannsloven. I denne saken var det tale om et fiskebåtrederi som praktiserte nulltoleranse overfor ethvert rusmiddel om bord. Rederiet hadde innført testing ved bruk av både hårprøver og urinprøver. En av de ansatte nektet å avgi hårprøve og ble avskjediget. Lagmannsretten kom til at avskjeden var gyldig.

Det ble under fartøyets tokt funnet en sprøytekanyle i styrehuset som inneholdt spor av flere narkotiske stoffer. Intervju med mannskapet ga ingen avklaring på hvem som hadde bragt kanylen med seg, og det ble derfor varslet rustesting ved toktets avslutning. Rederiet hadde lenge hatt nulltoleranse overfor ethvert bruk av rusmidler om bord, også bruk av ulovlige rusmidler på friturer.

Før avgangen ble mannskapet orientert om innføring av rustesting, og at denne ville omfatte både urin- og hårprøver. Det ble informert om at manglende medvirkning til testing ville bli likestilt med en positiv prøve med oppsigelse eller avskjed som konsekvens.

Lagmannsretten gjorde det klart at det ikke var tale om avskjed som følge av konstatert bruk av narkotika, men nekting av å levere rusmiddelprøve. Retten viste til at behovet til rederiet var innlysende, særlig ved farefullt arbeid, i dette tilfelle fiske til havs.

Det ble vist til at det var inntatt retningslinjer i tariffavtalen om at ansatte skulle forhåndsinformeres før kontrolltiltak ble innført, at kontrollen skulle skje ved urinprøve og at den enkelte ansatte måtte samtykke forut for hver enkelt test.

Lagmannsretten uttaler deretter følgende:

“De erklæringer mannskapene, herunder også A, skrev under på 19./20. februar 2012 viser til nevnte vedlegg. Videre innebærer erklæringen en bekreftelse på at man hadde «mottatt, lest og forstått rederiets instruks og retningslinjer for tjeneste mht alkohol og narkotika». At det i dette tilfellet ikke var gjennomført drøfting i forkant av det nye kontrollregimet, og at kontrollen ikke begrenset seg til urinprøve men også omfattet hårprøve, finner lagmannsretten ikke avgjørende.

Nulltoleransepolicyen var innarbeidet og akseptert, informasjon var gitt muntlig før avreisen og de nye retningslinjene var slått opp i mannskapsmessen. Av oppslaget framgikk det klart at «testing» innebar «innhenting av urin- og hårprøve» og at dersom «prøvegiver har nektet å avgi enten utåndingsprøve eller urin-/hårprøve», var dette å likestille med positiv prøve. Det står ikke til troende at A ikke hadde gjort seg kjent med denne informasjonen, slik han selv hevder.

Lagmannsretten legger til grunn at rustesting må skje i tråd med en alminnelig saklighetsnorm og etter et forholdsmessighetsprinsipp hvor kontrollbehovet avveies mot personvernhensyn. Urinprøvetaking synes i dette tilfellet ikke å ha være bestridt som adekvat testmetode. Denne metoden er ikke egnet til å påvise amfetamin- eller metamfetamininntak mer enn 72 timer etter inntak. Hårprøver, som består i at to mindre hårbunter klippes av inntil hodebunnen for senere undersøkelse i akkreditert laboratorium, viser inntak av slike stoffer i hele den periode det har tatt håret å vokse ut. Da hår normalt vokser ca. én cm i måneden, vil man hos en person med fem cm langt hår således kunne avlese stoffinntak de siste fem måneder. Selv om slike prøver også kan vise bruk av legalt forskrevet medisin, kan lagmannsretten ikke se at denne testmetoden framstår som usaklig begrunnet eller uforholdsmessig sett i lys av testens formål. Det legges her også vekt på at A var innforstått med slik testing da han signerte erklæringen 19. februar 2012.”

Dommen illustrerer etter vår oppfatning at det ofte vil være slik at rustesting av ansatte på skip anses både saklig og forholdsmessig, sett hen til de spesielle forholdene om bord og de sikkerhetshensyn som gjør seg gjeldende. Den fastslår imidlertid ingen generell adgang til rustesting av alle ansatte om bord. I den konkrete saken ble testene også gjennomført etter funn av en sprøytekanyle i styrehuset. De ansatte signerte også på erklæringer vedrørende retningslinjene og ble informert om testene.

I en rettslig prøving knyttet til adgangen til rusmiddeltesting vil det altså måtte gjøres en avveining mellom rederiets interesser i tiltaket (særskilt krav til sikkerhet) og de ansattes personvern. Blant annet vil det måtte vurderes hvor inngripende tiltaket er. Eksempelvis vil en utåndingsprøve være mindre inngripende enn en blodprøve. Hvordan testingen gjennomføres vil dermed være av vesentlig betydning. Testingen vil lettere anses forholdsmessig når det gjelder testing av ansatte som har spesielt risikoutsatte stillinger i rederiet. Som det fremgår av lovens forarbeider vil også vurderingsmomenter som skipets last og det farvann skipet seiler i, være av betydning.

En konkret mistanke i en oppstått situasjon vil også lettere gi grunnlag for testing. Men det er ikke gitt at dette i seg selv er tilstrekkelig, da det fremdeles må foretas en konkret forholdsmessighetsvurdering. Andre forhold som blir vektlagt er hvorvidt adgangen til testing fremgår i tariffavtaler og arbeidsavtaler. I tillegg vektlegges saksbehandlingen før kontrolltiltaket, drøftelser med tillitsvalgte, begrunnelse av rederiets behov og regler om rusmiddeltesting i arbeidskontrakter/selskapets retningslinjer, vil være viktige bidrag for å gjøre rusmiddeltesting saklig og forholdsmessig.

Å møte ruset på arbeid er mislighold av arbeidsavtalen og vil regelmessig være gyldig grunnlag for oppsigelse – eller avskjed. Arbeidsgiver har bevisbyrden og må dokumentere forholdet. Rusmiddeltest er normalt et sikkert bevis mens vitnebevis, da forklaringer er mer usikre. Retten til å gjennomføre rusmiddeltest må ses i sammenheng med arbeidsgivers adgang til å benytte resultatene i etterfølgende oppsigelse eller avskjed. Arbeidsgivers behandling eller bruk av testresultatene er regulert i personopplysningsloven. Vurderingen av personopplysningslovens krav til behandlingen av testresultatene vil i hovedsak være sammenfallende med arbeidsgivers rett til å gjennomføre rusmiddeltesting. Har arbeidsgiver først juridisk rett til å gjennomføre rusmiddeltest vil altså arbeidsgiver også har rett til å bruke testresultatet.

Avslutningsvis er det ikke mulig å gi en uttømmende liste på hva som er tillatt eller ikke. Hver enkelt sak vurderes helt konkret. Momentene overfor vil imidlertid regelmessig vurderes.

Kjell Hauge
Jurist arbeidsrett/tariff


Sist oppdatert 22.4.24 av web@mediehusetbergen.no

Ingen treff.
Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter