Sanner mangler kunnskap om nærskipsfart

Sanner mangler kunnskap om nærskipsfart

Avtroppende Finansminister Jan Tore Sanner hevder at nærskipsfarten i Norge ikke er konkurranseutsatt, og sier implisitt at norske rederier ikke trenger rammevilkårene som ligger til grunn for norsk skipsfart. Med disse holdningene kan en ikke annet enn å undres om Sanner det hele tatt vet hva nærskipsfarten består av.

En liten innføring; Den norske nærskipsfarten omfatter en rekke skip innenfor ulike sektorer. Det dreier seg om bulkskip, tankfartøy, stykkgodsfartøy, brønnbåter, spesialfartøy, med mer. I stor grad snakker vi om familieeide rederier og fartøy på NOR-flagg som sysselsetter norske sjøfolk, på norske lønns- og arbeidsvilkår. Skipene trafikkerer i stor grad norskekysten. Ettersom flere av rederiene er lokaliserte i Norge, bidrar de også til en betydelig verdiskaping i kystsamfunnene.

Med det sagt kan Sanners holdninger, som kommer frem i en tilbakemelding på spørsmål fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (FrP), umulig baseres på kunnskap om nærskipsflåten.

Kystrederiene har gjennom lang tid anmodet om endringer i sjømannsfradraget, men Sanner misforstår totalt bakgrunnen for det. Vi ønsker ikke å utvide fradraget, men vi må sikre at sjøfolka og rederiene som er innenfor ordningen i dag, også får være der i fremtiden.

Det er i hovedsak målemetoden som benyttes for utseiling, som anses som både ulogisk og krevende for mange rederier å håndtere. Når vi legger til at dager i utenriksfarts ikke skal medregnes blir det enda mer ulogisk. Satt på spissen betyr det at dersom ett norsk fartøy har 98% av transportoppdragene sine i utlandet og oppnår utseilingkravet der, så seiler til Norge og 2 % av oppdragene her hjemme og ikke oppnår utseilingkravet, ikke kvalifiserer for noen av de kritiske rammevilkårene for norsk skipsfart.

Det er nemlig lagt opp slik at skal rederiene kvalifisere for rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk (nettolønnsordningen), må sjøfolka oppfylle kravene i sjømannsfradraget, herunder en utseilt distanse på 30 nautiske mil.

Det er en ren utopi dersom norske sjøfolk langs kysten, som har lik kompetanse som sjøfolk som seiler utenlands, samt er borte fra hjemmene sine halve året, ikke skal defineres som sjøfolk eller ha like vilkår.

Like absurd vil det være at norske ordninger for norske rederier ikke skal omfatte nettopp norske rederier. At norsk nærskipsflåte ikke er konkurranseutsatt mot internasjonale aktører som har både lavere lønninger, et lavere avgiftsnivå, samt lavere drivstoffkostnader, er videre helt uforståelig.

Skal vi sammen nå målet om grønn omstilling av skipsfarten, og økt godsoverføring fra vei til sjø, må rederiene også kunne ta laster på kortere avstander. Når vi også samtidig skal kutte klimagassutslippene fra flåten er ett utseilingskrav helt meningsløst.

Kystrederiene er forøvrig ikke de eneste som er bekymret for rammevilkårene til sjøtransporten. Seinest i fjor oversendte Kystrederiene et brev til Finansministeren, sammen med LO, Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund, Unio og Det norske maskinistforbund, hvor vi anmoder om at utseilingkravet fjernes fra sjømannsfradraget.

Sanner viser til tidligere beslutninger og uttalelser, men det kan ikke være grunnlaget for hva som skal skje videre. Når næringen videreutvikles og kompetansen øker, må rammene for næringen også utvikles.

Kystrederienes mål når vi anmoder om enhver endring, er å sikre norske arbeidsplasser og å utvikle nye arbeidsplasser. Vårt mål er økt sysselsetting, som igjen gir økte skatteinntekter til staten. Det er trist å se at Sanner ikke klarer å ta innover seg dette budskapet.

Adm dir Tor Arne Borge