Slik kan fremtidens søk- og redningstjeneste i nord se ut

Armbånd som forteller hvor du er, livflåter som kan løftes ut av sjøen og sykehus på isflak. – Mesteparten av dette er mulig å få til, sier Rolf Ole Eriksen i Sarinor-prosjektet.

Les også: HRS-leder: – Dette er det absolutte skrekk-scenarioet

Et cruiseskip med 2580 passasjerer går på grunn i islagte farvann nordøst for Svalbard. Skipet får en flenge i skutesiden og begynner å ta inn vann.
Mens cruiseskipet begynner å krenge, oppstår det panikk. Passasjerene må ut i den iskalde polarluften for å komme seg i livflåtene. Faller de i vannet uten redningsdrakt, er det over på sekunder.

Fakta

DNV GL sin beskrivelse i Sarinors arbeidspakke 1 – gapet mellom dagens situasjon og ønsket situasjon for storulykkeberedskap til havs i nordområdene:

Radiosambandstyper og satellitt kommunikasjon mangler nødvendig pålitelighet
Dagens søk- og redningsressurser har for lang responstid eller dekker for store geografiske områder.
Evakuering av personell fra flåte/livbåt til fartøy (redningsfartøy) eller redningshelikopter er ineffektiv og kan ikke utføres med god nok sikkerhet
Krav til redningsutstyr for passasjerskip er ikke tilpasset de klimatiske forholdene en finner i Nordområdene
Helseberedskapen ved Svalbard er ikke rustet til å håndtere en storulykke med mer enn 1 alvorlig skadet
Datakommunikasjon i det definerte området har lav pålitelighet og for liten kapasitet
Det er mangler ved samtrening mellom private og offentlige redningshelikoptre

Teknologier med urealisert potensial:

Satellittdekning og overvåkning
Droneteknologi UAV og AUV

Definert behov for konsept- eller utstyrsutvikling ved redningsutstyr og evakuering av:

Personell på is/drivis
Områder der helikopterberedskapen mangler dekning
Redningsutstyr for maritime operasjoner i is

Hendelsen i videoen er fiktiv.
– Men dette er på ingen måte noe eventyrscenario. De fleste vil være enige i at dette er et helt reelt ulykkesscenario som vi er eksponert for i dag, sier Rolf Ole Eriksen, prosjektleder for Nordområdene i Norske Shell.

Øvde på lignende scenario

Som maritime.no har skrevet tidligere, er cruisetrafikken til Svalbard betydelig. Bare i fjor kom 70.000 personer til øygruppen med cruiseskip.
Hendelsen i videoen er ikke ulik storøvelsen som ble avholdt på Svalbard i november i fjor. Sysselmannen konkluderte overfor maritime.no med at Svalbard-samfunnet må belage seg på å vente ett døgn før de kan forvente hjelp fra fastlandet, dersom en ulykke skjer ved øygruppen.
Også Nordkloden, Regjeringens nordområdesatsning, tar for seg et scenario med cruise-skip på grunn i nordområdene.
Hos Hovedredningssentralen i Nord Norge, omtaler den operative lederen hendelsen i videoen som deres absolutte skrekkscenario med dagens beredskap.

Økt risiko med økt aktivitet

– Med de betydelig ressursene i disse områdene, knyttet til fiskeri, olje og gass, mineraler, shipping og turisme er det sannsynlig at aktiviteten vil øke betydelig i årene framover. Med økende aktivitet, for eksempel knyttet til cruisetrafikken, øker risikoen for en større hendelse som vi ser i videoen: ulykker med mange personer involvert, langt fra fastlandet, sier Eriksen.
Han har skrevet manus og regissert videoen, med resten av aktørene i Sarinor-prosjektet i ryggen.

– Skal være best i verden

Prosjektet Sarinor ble født høsten 2012. Offentlige og private aktører, med Maritimt Forum Nord og MarinTek i spissen, gikk sammen om å lage et prosjekt om søk og redning i nordområdene.
Mer av dette? Lik maritime.no på Facebook!
– Målet er at Norge skal være de beste i verden når det kommer til planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningstjenester til havs i nordområdene.
Det sier Sarinor-prosjektets far, Tor Husjord i Maritimt Forum Nord.

Overlevde skipsforlis

Han har selv fått kjenne viktigheten av en velfungerende redningstjeneste på kroppen.
Husjord var en av de overlevende da Höegh Aronde sank i Nord-Atlanteren natt til 21. mars 1963. 13 mann levde fortsatt da redningsmannskapene endelig fant dem etter over ett døgn. 19 døde.
– Jeg har en en klar målsetting om at vi kan bli bedre hvis alle involverte parter arbeider sammen for å gjøre søk- og redningstjenesten mer effektiv, og med utstyr som er egnet for ekstremt avsidesliggende og røffe forhold. Vi har mye å lære av fangst- og fiskefolk som har operert i nordområdene. Dagens situasjon har et stort forbedringspotensial, sier Husjord.

20 millioner kroner

Det forbedringspotensialet er han og Sarinor-gjengen godt i gang med å kartlegge.
– Vi så at det var rett prosjekt til rett tid. Investorene kom med en gang, sier Husjord.
Les også: – Hardt skadde vil dø på grunn av manglende ressurser
Til sammen fikk de inn 20 millioner kroner til å gjennomføre syv arbeidspakker. Åtte av millionene kom fra Utenriksdepartementet, som i oktober 2013 annonserte at de ønsket å støtte sarinor-prosjektet over tre år med midler fra tilskuddsordningen Barents 2020.

– Slik ser suksess ut

Prosjektet har allerede bestilt og fått overlevert to delrapporter (last ned den første her) som viser noe av potensialet for en bedret søk- og redningstjeneste i arktis (se fakta).
Videoen ble laget som et ledd i markedsføringen av prosjektet, og for å inspirere næringslivet og forskningsinstitusjoner til å delta i utviklingen av nye og bedre løsninger.
Les også: Forsvarets Orion og Hercules skal være klare på 24 timer
Eriksen hos Shell understreker at den ikke er ment å være noen fasit for hvordan den norsk redningstjenesten bør se ut i framtiden, og heller ikke dimensjonerende for beredskapen i nordområdene.
– I stedet for bare å peke på hvor vi ikke er gode nok, ville vi vise hvordan suksess kan se ut under optimale forhold. Mesteparten av dette er mulig å få til med grundig planlegging, effektiv samhandling og god medvind, sier Eriksen.