Vi kan gjøre skipsfarten grønn

Publisert 6. februar, 2015

terningen-280314[1]
Regjeringen la tidligere denne uke fram nye klimamål. Norske utslipp skal kuttes med 40 prosent innen 2030. Maritim sektor kan ta betydelige andeler i utslippsreduksjonen. (Foto: Hurtigbåten Terningen har 40% lavere utslipp enn forgjengeren).
Kronikk februar 2015
Av Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest
Regjeringen la tidligere denne uke fram nye klimamål. Norske utslipp skal kuttes med 40 prosent innen 2030. Maritim sektor kan ta betydelige andeler i utslippsreduksjonen.
Skal Norge gi et merkbart bidrag i den globale klimakampen, er det åpenbart at vi kan gjøre det innenfor maritim næring. Norge kan ta en globalt ledende rolle innen grønn skipsfart. Å utvikle renere skipsfart er som et «kinderegg» med trippel gevinst: bra for miljøet, bra for norsk verdiskaping og det vil bli lønnsomt.
Kloden preges av befolkningsvekst, urbanisering og en økende middelklasse. Det er økende behov for energi, mat og transport. Utfordringene må løses med grønn vekst. Mange av løsningene er maritime og ligger på, i og under havet.
Norge bør ha en visjon om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann. Det betyr at vi skal utvikle og bygge en flåte av offshorefartøy, bøyelastere, godsskip, passasjer- og bilferger, fiskefartøy, slepebåter, ferger, hurtigbåter, arbeids-båter og andre kystfartøy drevet på nullutslippsteknologi eller lavutslippsteknologi.
– Vi må få en grønn kompetansekraft, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft da regjeringen lanserte sine nye mål. Innenfor det maritime har vi mye av denne kompetanse­kraften allerede. Vi har også mye av teknologien og mange av løsningene. Det er ofte bare snakk om å ta den i bruk. Her er tre konkrete eksempler som kan bidra til at Norge når sine nye klimamål:
Nullutslipp fra ferger og hurtigbåter
Gjennomsnittsalderen til de norske fergene er på nærmere 30 år. Mange av dem er rene utslippsbomber. Det samme gjelder mange hurtigbåter med gammel teknologi. Her er det åpenbare muligheter for en grønnere transport. Vi som reiser med ferge eller hurtigbåt fra Hareid ser og lukter et stort potensiale.
Mange samband er egnet for elektrifisering. Men staten har gitt fra seg ansvaret for nærmere 100 samband til «fattige» fylkeskommuner som «må» tenke kostnader langt foran miljø. Staten har her mistet et verktøy for innovasjon, klimatiltak og næringsutvikling. Staten må samordne anbudene for ferger og hurtigbåter og stille krav om teknologi for minimalt med utslipp.
De nye hurtigbåtene mellom Kristiansund og Trondheim er ett eksempel på mulighetene. De er bygget i karbonfiber i stedet for aluminium. Dermed ble utslippene redusert med 40 %. Og det er mer å hente fordi disse fartøyene går fortsatt på diesel.
I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble det enighet om at: «alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.» Energi- og miljøkomiteen gikk forrige uke ett skritt videre og gjorde offensive vedtak i retning av at kollektivtrafikken skal bli helgrønn innen 2025. Komiteen lanserer flere gode forslag for innføring av landstrøm, men sier ingen ting om ferger og hurtigbåt. Disse er også en del av kollektivtrafikken og må bli en del av vedtaket når Stortinget skal behandle saken. 
Ren kystfrakt
Fartøyene i nærskipsfarten har en gjennomsnittsalder på 27 år. Behovet for en flåtefornyelse er skrikende. Næringen må ta sin del av ansvaret. Myndighetene kan bidra ved å etablere en miljøfinansiering av nye fartøy (arbeid i gang i regi av Norsk Industri og Fiskerstrand Verft), ved å innføre en vrakpantordning for eldre kystfartøy (ref. Sundvolden-plattformen) og innføre en midlertidig økning avskrivningssatsene.
For å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann må hele den norske maritime verdikjeden løfte sammen. Myndigheter, lasteiere, speditører, rederier og leverandører.
Landstrøm i alle større havner
Utslippene fra cruiseskipene i norske havner er enkle å fjerne. Svaret er landstrøm. Cruise-rederiene sier at havnene ikke er utbygd for landstrøm, havnene sier at fartøyene ikke er tilpasset landstrøm. Derfor skjer lite. Noen må gå foran. På USAs vestkyst er det påbudt i en rekke havner. Hvorfor kan ikke Norge kreve det samme? Det bør kunne skje lenge før 2030 fordi mye av teknologien finnes jo her allerede.
Null-utslippsvisjon
Norsk maritim næring med Rederiforbundet i spissen har en null-utslippsvisjon. En slik visjon bør bli en del av arbeidet om å nå de nasjonale målene om utslippskutt på 40 % innen 2030.
Norge kan etablere verdens mest effektive og miljøvennlige fartøyer. Vi kan vise vei ved å utvikle og implementere teknologi og løsninger for hvordan skipsfarten kan bruke nullutslipps­teknologi kan bli betydelige grønnere. Norge skal bli en foregangsnasjon. Vi må tenke stort og langt.
Klimavennlig industri
Mange land, blant annet Tyskland, Sverige og Danmark har bygget opp klimavennlige industrielle strategier. Det har skapt arbeidsplasser i tillegg til at utslippene har gått ned. Slik kan vi også gjøre i Norge, ikke minst innen maritim sektor og andre havbaserte næringer.
Norge kan bli den ledende eksportør av ferdig utviklet, testet og utprøvd frønn maritim miljøteknologi og fartøyer til alle verdens land og flåter. Denne teknologien vil etterspørres stadig oftere med økende utslippskrav. Vi kan bruk norskekysten som «inkubator» for ny miljøvennlig teknologi. Norge på kan ta en ledende posisjon i dette nye voksende, grønne markedet. De store omstillingene som er nødvendig globalt for å nå utslippsmålene, kan gjøres til Norges fordel.


Sist oppdatert 22.4.24 av web@mediehusetbergen.no

Ingen treff.
Vi bruker informasjonskapsler for å kunne gi deg den beste brukeropplevelsen. Ved å bla videre på siden aksepterer du at slik informasjon benyttes.
Aksepter